Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

06. Svoveldioksid (SO2) - Forurensninger i uteluft

Publisert Oppdatert


Forurensning av uteluften med SO 2 er et betydelig miljø- og helseproblem mange steder i verden. SO 2 virker irriterende i de øvre luftveiene og astmatikere er den mest sensitive gruppen. Eksponering for SO 2 kan føre til både økt sykelighet og dødelighet. Konsentrasjonene av SO 2 i uteluften i Norge er med få unntak så lave at de ikke utløser slike effekter.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Oppsummering

  • Kritiske effekter
    Økt sykelighet2 og dødelighet på grunn av luftveisproblemer
    Forverring av astma
  • Følsomme grupper
    Astmatikere og andre personer med luftveisproblemer
  • Luftkvalitetskriterier
    300 µg/m3 i 15 min
    20 µg/m3 i 24 timer
Coloourbox.com
Coloourbox.com

Svoveldioksid (SO2) er en fargeløs gass som er lett løselig i vann. Forurensning av uteluften med SOer et betydelig miljø- og helseproblem mange steder i verden, tidligere også i Norge. SO2 kan frigjøres både fra naturlige og antropogene (menneskeskapte) kilder. Som naturlig kilde gir vulkanutbrudd viktige bidrag, mens den dominerende antropogene kilden er utslipp fra svovelholdig fossilt brennstoff som kull og tungolje. I vestlige land er bruken av kull og tungolje redusert, noe som har ført til en betydelig reduksjon av totalutslippene av SO2.

Det forekommer likevel utslipp fra disse kildene i andre land hvor kull og tungolje brukes i større grad. Dagens utslipp kommer hovedsakelig fra forbrenningsprosesser i skip, ulike motorkjøretøyer, industri og fra forbrenning av lettolje ved oppvarming og i kraftverk.  

Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har nylig gjennomgått og oppsummert litteraturen for SO2:

Eksponering

Som et resultat av redusert bruk av kull og overgang til lettere oljer har nivåene av SO2 blitt kraftig redusert i mange land, og utgjør dermed et mindre problem enn tidligere. Andre steder i verden, som i Asia, er nivåene fremdeles høye, med årsmiddelkonsentrasjon opp imot 200 µg/m3. De naturlige bakgrunnsnivåene i Europa ligger på ca 5 μg/m3.  Bruk av høye piper ved kraftverk har imidlertid bidratt til å spre forurensningen, og gi høyere konsentrasjoner over større områder.  I Norge har utslippene og nivåene av SO2 sunket betydelig siden 1990-tallet. Døgnnivåene i norske byer, hvor industrien ikke bidrar til å øke SO2-konsentrasjonen ligger nå under luftkvalitetskriteriene.

Helseeffekter

Siden SO2 er så vannløselig, absorberes mesteparten av gassen i øvre luftveier og kan gi maksimale effekter i løpet av minutter.  Ved økt aktivitet og tyngre pusting kan imidlertid økt mengde SO2 absorberes i de nedre luftveiene.  Det er også vist at ulike antioksidanter i lungevæsken potensielt kan redusere toksisiteten av SO2 [1].  SO2 virker irriterende i de øvre luftveiene og gir betennelsesreaksjoner og hypersekresjon av slim ved høye konsentrasjoner, via prosesser som synes å involvere nervesystemet i luftveiene [1]. Det er også foreslått at SO2 kan føre til oksidative skader som videre kan påvirke sykdomsutvikling [2]. Det er store variasjoner i følsomheten for SO2.  Noen personer er således fullstendig upåvirket av konsentrasjoner som gir alvorlig sammentrekning i bronkiene hos andre.

Dyrestudier

Dyreforsøk er brukt til å studere hvordan eksponering for SO2 over lengre tid kan påvirke luftveiene. Eksponering for høye konsentrasjoner av SO2 (28,6 mg/m3) har gitt endringer som ligner kronisk bronkitt hos mennesker, mens 5 mg/m3 er vist å forsterke effekter av allergener. Eksponering for fine og ultrafine partikler synes å øke den skadelige effekten av SO2.

Kontrollerte studier på mennesker

Kontrollerte studier på mennesker eksponert for SO2 i kammer har vist økt irritasjon og sammentrekning av luftveiene etter eksponering i 10-15 minutter. Astmatikere er den mest sensitive gruppen hvor det er registrert effekter ved 1,1 mg/m3, mens ved 572 µg/m3 var det ingen effekt. I friske individer er det vist effekter først ved konsentrasjoner over 2,9 mg/m3 SO2. Den individuelle variabiliteten er imidlertid svært stor, og påvirkes av alder, fysisk belastning, eksponeringstid, fuktighet og temperatur. Effektene kommer raskt og er vanligvis kortvarige.

Befolkningsundersøkelser

SO2 forekommer som oftest i blanding med andre forurensningskomponenter, særlig svevestøv, noe som kan vanskeliggjøre tolkningen av befolkningsstudiene. Nyere metoder har imidlertid gjort det mulig å studere betydningen av eksponering for SO2 mer uavhengig av annen luftforurensning, og også vurdere mulige synergistiske sammenhenger med andre komponenter. I befolkningsstudier er det undersøkt om eksponering for SO2 fører til uønskede helseeffekter etter en kortvarig 24-timers periode eller ved langvarig eksponering over år.

Kortvarig eksponering.Store befolkningsstudier, fra mange byer og i sammenfattende analyser, viser en sammenheng mellom svært lave konsentrasjoner SO2 (døgnmidler) og dødelighet, og det vises ingen terskel for helseeffekt i konsentrasjonsområdet 20 til 40 µg/m3. Studiene som tyder på sammenhenger ved svært lave konsentrasjoner viste at reduksjon av døgnmidlet av SO2 fra 44 µg/m3 til 21 µg/m3 ga en reduksjon i dødeligheten. Videre er det funnet sammenheng mellom døgnmiddelkonsentrasjoner av SO2 og innleggelser på sykehus for luftveissykdommer i et tilsvarende konsentrasjonsområde.  I alle disse studiene er det usikkert om effekten av SO2 kun er en markør for annen luftforurensning.

Langvarig eksponering.Det er få gode befolkningsstudier som viser en sammenheng mellom langvarig eksponering for SO2 (årsmidler) og helseeffekter. Enkelte store studier synes å vise en sammenheng mellom dødelighet og SO2-nivåer i konsentrasjonsområdet 18-27 µg/m3. Flere studier viser derimot ingen sammenheng med SO2, men med andre luftforurensningskomponenter. Dette kan skyldes at det er vanskelig å beregne eksponeringen for ulike komponenter over lange tidsperioder.

Risikokarakterisering

Befolkningsstudier har vist sammenheng mellom helseeffekter og svært lave konsentrasjoner av SO2. Videre har intervensjonsstudier vist at reduksjoner av SO2-nivåer fra 44 til 21 µg/m3 ga betydelige reduksjoner i dødelighet. Disse studiene viste ingen terskel i dette konsentrasjonsområdet og tilsynelatende assosiasjoner med helseeffekter helt ned mot 5 µg/m3. Det er imidlertid usikkert om SO2 i lave konsentrasjoner fungerer som surrogat for andre luftforurensningskomponenter. Kortvarig eksponering av astmatikere for SO2 i kliniske forsøk er vist å gi effekter ved 1,1 mg/m3, mens ved 572 µg/m3 ble det ikke funnet noen effekt.

Retningslinjer/luftkvalitetskriterier/grenseverdier

I Folkehelseinstituttets rapport 2013:9 er det fastsatt luftkvalitetskriterium for 24-timers eksponering for SO2 alene på 20 µg/m3. Dette er basert på befolkningsstudier. Dette er i samsvar med vurderinger av WHO2005. Det er satt et luftkvalitetskriterium for 15 minutter på 300 µg/m3 basert på kliniske forsøk av astmatikere i kammer. I denne fastsettelsen ble 572 µg/m3 brukt som NOAEL-verdi og en usikkerhetsfaktor på nesten 2. WHO har fastsatt en retningslinje for kortvarig eksponering (10 min) på 500 µg/m3. Folkehelseinstituttet/Miljødirektoratet har fjernet luftkvalitetskriteriet for ett år. Begrunnelsen for dette var at det nye lave luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel også vil føre til lave årsmidler for SO2.  

Luftkvalitetskriterier:                    

300 µg/m3 i 15 min
20 µg/m3 i 24 timer

Grenseverdier: For SO2 ligger grenseverdien på 350 µg/m3 som timesverdi, og den kan overskrides inntil 24 ganger per kalenderår.

Referanser

  1. World Health Organization. (2006). Air Quality Guidelines Global Update 2005: Particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulfur dioxide.
  2. Meng Z. Oxidative damage of sulfur dioxide on various organs of mice: sulfur dioxide is a systemic oxidative damage agent. Inhal Toxicol 2003; 15: 181-95. DOI: 10.1080/08958370304476