Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

05. Karbonmonoksid (CO) - Forurensninger i uteluft

Publisert Oppdatert


Karbonmonoksid (CO) er en fargeløs gass som inngår i luftforurensning. CO binder seg til hemoglobin i røde blodlegemer, og reduserer transporten av oksygen. Dette kan føre til alvorlige helseeffekter, først og fremst på hjerte-karsystemet. Konsentrasjonene i uteluft i Norge er imidlertid langt under de konsentrasjoner som kan gi effekter.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Oppsummering

  • Kritiske effekter
    COHb-nivåer over 3 % kan utløse hjertekrampe hos sårbare individer
    Redusert oksygentransport pga binding til hemoglobin
  • Følsomme grupper
    Hjertekarsyke
  • Luftkvalitetskriterier
    80 mg/m3 i 15 min
    25 mg/m3 i 1 time
    10 mg/m3 i 8 timer

Colourbox.com
Colourbox.com
Karbonmonoksid (CO) er en fargeløs gass som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Naturlige prosesser gir betydelige CO-utslipp, men det er likevel de menneskeskapte utslippene som kan ha størst betydning i forhold til helseeffektene da disse utslippene skjer i befolkede områder. Generelt er biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at CO-forurensning først og fremst vil være et problem i byer og tettsteder, men vedfyring kan også være en viktig bidragsyter. 

Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har nylig gjennomgått og oppsummert litteraturen for CO:

Eksponering

Konsentrasjonen av CO i byluft er nå lav, med maksimalverdier over 1 og 8 timer under henholdsvis 10 og 4 mg/m3. I Norge og de fleste andre land har innføring av katalysatorer på biler ført til at CO-utslippet har gått betydelig ned, og dermed redusert nivåene i byluften fra 1980 til i dag, selv om trafikken har økt. Oppholdstiden i trafikkerte områder vil være svært utslagsutgivende for CO-eksponeringen. I store europeiske byer er 8-timersmiddelet for CO vanligvis lavere enn 20 mg/m3, med kortvarige topper opp mot 60 mg/m3 [1].  De maksimale 8-timesmidlene registrert i en rekke norske byer har imidlertid ligget under 6 mg/m3 i perioden 2004 til 2012. Nivået av CO er lavere enn luftkvalitetskriteriene.  Maksimum timesmiddelkonsentrasjon fra 2004 til 2012 viser også lave verdier, mellom 5 og 15 mg/m3. Det er små variasjoner i timesmiddelkonsentrasjon av CO. Det forekommer allikevel episoder med noe høyere nivåer, men disse befinner seg også langt under luftkvalitetskriteriene for timesmiddel på 25 mg/m3. I parkeringsanlegg og tunneler med dårlig utlufting kan det imidlertid foreligge langt høyere konsentrasjoner.

Helseeffekter

Helseeffekten av CO skyldes at CO binder seg sterkere til hemoglobin i røde blodlegemer enn oksygen, og dermed påvirker oksygentransporten i blod og oksygentilførsel til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev som hjerne og blodårevegger samt blodplater kan dermed påvirkes. Bindingen av CO til hemoglobin i blodet avhenger av CO-konsentrasjonen i innåndingsluften, eksponeringstiden og grad av fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig karboksyhemoglobin (COHb)-nivå i den ikke-røykende delen av befolkningen er rundt 0,5-1,5 %.  Dette nivået skyldes en kombinasjon av naturlig produksjon av CO i kroppen og eksponering for CO. Røykere har vanligvis COHb-nivåer rundt 3-4 %. Fostre og gravide har høyere COHb-nivåer enn ikke-gravide.

Kontrollerte kliniske studier

I kontrollerte studier er det ikke funnet effekter på oksygenopptak og hjertefrekvens hos friske mennesker (uten maksimal belastning) selv ved COHb-nivåer på 15-20 %. De registrerte effektene ved maksimalbelastning ved disse COHb-nivåene er så små at de bare er av betydning for toppidrettsutøvere. Hos hjerte-karpasienter synes imidlertid CO-eksponering å kunne utløse hjertearrytmier (rytmeforstyrrelser) ved CO-konsentrasjoner som gir COHb høyere enn 5 %. Pasienter med redusert blodtilførsel på grunn av innsnevring av blodårene, kan få kliniske effekter (hjertekrampe, mangel på oksygen) ved 3-6 % COHb. Betydningen av effekten ved laveste konsentrasjon (3 % COHb) er imidlertid usikker.

Befolkningsstudier

Kortvarig eksponering. Flere befolkningsstudier viser en sammenheng mellom CO-konsentrasjoner i uteluft og økninger i hjerte-karsykdom. Det er foretatt færre studier av sammenhengen mellom CO-eksponering og luftveissykdommer, og en mekanisme for at CO skal kunne forverre lungesykdom er også lite sannsynlig. For mange av studiene forsvant sammenhengen mellom sykdomsrisiko og CO-eksponering ved justering for andre luftforurensningskomponenter. Det er registrert assosiasjoner mellom CO-eksponering og sykelighet ved konsentrasjoner ned mot 1-2 mg/m3 i daglig gjennomsnitt, mens det er mindre tegn på en slik sammenheng for økt dødelighet som følge av CO-eksponering ved slike lave konsentrasjoner. De lave nivåene gir langt lavere COHb-konsentrasjoner i blodet enn det som er vist å gi helseeffekter i kontrollerte studier, noe som styrker tvilen om at risikoen kan tilskrives CO. Mye tyder på at CO fungerer som en indikator for annen luftforurensning i disse studiene.

Langvarig eksponering. Mange befolkningsstudier tyder på en sammenheng mellom langvarig eksponering av mødre for luftforurensning og ulike effekter på foster (lav fødselsvekt, tidlig fødsel). Flere av disse studiene viser en positiv sammenheng med CO, selv etter justering for andre luftforurensningskomponenter. Det er likevel stor usikkerhet om disse studiene i tilstrekkelig grad tar hensyn til forstyrrende faktorer i risikoberegningene. Ytterligere studier med standardisert metodikk er derfor påkrevet, i tillegg til mer kunnskap om mekanismer for å avgjøre om de tilsynelatende sammenhenger som observeres, selv ved relativt lave CO-konsentrasjoner, er reelle.

Risikokarakterisering

I tidligere vurderinger (SFT-rapport 92:/16)  av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet (den gang SFT)  ble det fremhevet at COHb-verdier på mellom 2 og 3 % i blodet kan ha uheldige virkninger hos syke og sårbare individer. Etter den tid er det kommet mange befolkningsstudier som rapporterer mulige sammenhenger mellom kortvarig eksponering for lave CO-nivåer og forverring av hjerte-karlidelser og sykdommer i luftveiene. Det er i de senere år også utført mange befolkningsstudier over lang tid av mulige sammenhenger mellom CO-eksponering og effekter på fosterutvikling og hjernen/adferdsforstyrrelser. Disse studiene både over kort- og langvarig eksponering kunne indikere en sammenheng mellom CO-eksponering og slike helseeffekter. Denne sammenhengen er imidlertid ikke godt nok underbygd og indikerer mest sannsynlig at CO fungerer som en markør for luftforurensning, og spesielt for utslipp fra biltrafikk.

Retningslinjer/luftkvalitetskriterier/grenseverdier

Fastsettelse av luftkvalitetskriteriene er basert på eksperimentelle studier av sammenhengen mellom % COHb og kliniske effekter hos sårbare individer med fokus på forverring av hjerte-karsykdom. Dataene for slike sammenhenger er best dokumentert ved 5 % COHb, men kan forekomme fra 3 % COHb. I fastsettelsen av luftkvalitetskriterier benyttes 3 % COHb og en usikkerhetsfaktor på 2, noe som vil gi 1,5 % COHb under lett fysisk aktivitet. Det er ikke grunnlag for å innføre et luftkvalitetskriterium med midlingstid over lang tid (måneder/år).

Luftkvalitetskriterier:                    

80 mg/m3 i 15 min
25 mg/m3 i 1 time
10 mg/m3 i 8 timer

Grenseverdi: CO i uteluft er regulert i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet, hvor maksimum daglig 8-timers gjennomsnittskonsentrasjon ikke skal overskride 10 mg/m3. Denne konsentrasjonen er lik luftkvalitetskriteriene. Det er ikke satt grenseverdier for 1 times og 15 minutters konsentrasjoner i forskriften.

Referanser

  1. World Health Organization. (2000). Air Quality Guidelines for Europe, Second Edition. [internett], WHO Regional Publications, European Series, No. 91.