Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Fakta ark

Fakta om nye rusmidler / NPS

I dette faktaarket omtales mange av de rusmidlene som har kommet på markedet i løpet av de siste årene, såkalte NPS - New Psychoactive Substances (nye psykoaktive stoffer) - eller motedop. Markedet er i stadig endring og det dukker opp nye stoff hvert år. Det er brukt forkortelser ved omtale av enkeltstoffer fordi disse er mest kjente, og de opprinnelige navnene er ofte svært lange.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er NPS?

Nye rusmidler har mange navn, men omtales blant annet som legal highs, designer drugs, motedop, new psychoactive drugs, Spice, K2, Herbal highs (urterus), Incense, research chemicals, plant food , badesalt, multivitaminer, luftrenser, postordredop, internettstoffer, plantenæring, forskningskjemikalier osv. NPS (Nye Psykoaktive stoffer/New Psychoactive Substances) har etter hvert blitt et veletablert begrep både i Norge og i verden for øvrig.

Nye stoffer omfatter både ny-designede rusgivende stoffer (f.eks mefedron, 4-MA,4-FA, AMT), syntetisk endring av «gamle» stoffer (f.eks PMMA), naturlig plantemateriale (f.eks Salvie, Peyotekaktus, Kratom), og plantemateriale med tilsetning av syntetiske cannabinoider eller andre syntetiske rusgivende stoffer . Nye stoffer kan også omfatte allerede eksisterende stoffer som etter en lang «pause» på ny tas i bruk som rusmidler (f.eks 2C-B, ketamin mm).

Bruksmåter – hvordan inntas stoffet?

De nye stoffene finnes gjerne som pulver, tabletter og kapsler, og i noen tilfeller som væske impregnert på for eksempel "blotters" (små papirbiter). Bruksmåten varierer fra svelging, injisering (med sprøyte rett i blodet), sniffing, røyking og innsetting rektalt (i endetarmen). Brukerdosen varierer betydelig og flere stoffer har kort virketid, noe som kan fremme gjentatte inntak for å opprettholde rusen.

Virkninger på kroppen

Mange av de nye stoffene er laget for å likne tradisjonelle narkotika. Det vil si at stoffene er ment å ha en lignende ruseffekt, men virkningen kan være mye sterkere. Noen stoffer gir en kraftig rus..

  • Flere av disse substansene utløser uvanlig kraftige og til dels uforutsigbare virkninger i kroppen og er ikke testet ut på mennesker. Brukerne selv fungerer derfor som forsøkspersoner.
  • De psykiske skadevirkningene kan være mange, og hva disse stoffene vil gi av langtidsvirkninger vet man ikke. For mange av disse stoffene finnes det lite eller ingen dokumentasjon om hvordan de virker, og skadevirkningene er lite kjent
  • Mange av rusmidlene kan gi alvorlige og potensielt livstruende forgiftninger som krever rask legehjelp.
  • Det rapporteres jevnlig om alvorlige forgiftninger og dødsfall i sammenheng med bruk noen av disse stoffene.

Innholdet i forsendelser er høyst uforutsigbart. En utfordring både for bruker og myndigheter er at emballasjen gjerne ikke viser de(t) aktive virkestoffe(ne), emballasjen kan være feilmerket, og mengden virkestoff er varierende. I tillegg kan stoffet inneholde forurensninger og tilsetning av andre stoffer som det ikke er informert om på emballasjen.

Mange av stoffene er svært potente (kraftige) rusmidler og brukerdosene er svært små. Dette gjør at det foreligger betydelig overdoserisiko, selv ved inntak av en «antatt brukerdose».Noen stoffer gir dessuten en forsinket ruseffekt,, noe som kan føre til gjentatte inntak med påfølgende økt risiko for forgiftning. For noen av stoffene oppgis rusdosene å være ekstremt små. For flere stoffer er det små forskjeller mellom rusgivende dose og forgiftningsdose.

Utbredelse

Dette er stoffer som ofte er billige og lett tilgjengelige. Nettbutikker står for det meste av salget.  Pakningene er ofte merket med salgsnavnene, men selv like pakker kan inneholde ulike virkestoffer. I tillegg er noen produkter merket «not for human consumption». Slik forsøkes det å omgå kontrolltiltakene.

Siden bruken av mange slike nye stoffer er vanskelig å oppdage ved vanlig rusmiddelanalyse, anses de gjerne som mindre stigmatiserende sammenlignet med bruk av tradisjonelle rusmidler.

Bruken av nye rusmidler øker både i Europa og i resten av verden. EU`s narkotikaovervåkningssenter, European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), har som oppgave å overvåke narkotikasituasjonen i Europa. Norge har vært medlem siden 2001.

En viktig del av arbeidet er identifisering og tidlig varsling om forekomsten av nye narkotiske stoffer gjennom et «Early Warning System». Det har i løpet av de siste årene vært en kraftig økning i antall identifiserte stoffer. Fra 2009 til 2013 ble antall nye stoffer meldt inn til dette systemet mer enn tredoblet.  Den største andelen av stoffer som ble registrert i dette systemet har de siste årene vært syntetiske cannabinoider og «andre stoffer».

Se også: EMCDDA: Europeisk narkotika-rapport 2014 (pdf)

psykoaktive stoffer.jpg

 Figuren er hentet  fra "Europeisk narkotikarapport 2015".

Gruppering av nye psykoaktive stoffer

Det finnes flere forskjellige inndelinger av NPS. EMCDDA benytter følgende inndeling: Syntetiske cannabinoider, katinoner, fenetylaminer, tryptaminer, piperaziner og «andre stoffer».

Felles for katinoner, fenetylaminer, piperaziner og tryptaminer er at de i større eller mindre grad virker stimulerende på hjernen (øker våkenhet og utholdenhet, hever stemningsleiet og selvfølelsen og nedsetter den kritiske sansen). Noen av disse stoffgruppene er i tillegg hallusinogene (gir bevissthetsforstyrrelser som sansebedrag, illusjoner, hallusinasjoner).

Syntetiske cannabinoider

Disse stoffene virker på cannabisreseptorene og har dempende og hallusinogene psykoaktive egenskaper. Syntetiske cannabinoider omtales i eget faktaark.

Katinoner

Kantioner kjemisk beslektet med khat-planten og er i hovedsak sentralstimulerende. Katinonene selges gjerne under navn som ”badesalt”, ”plant food”, ”plant feeder” o.l.  De mest brukte katinonene er mefedron, metylon og MDPV.

Fenetylaminer

Dette er kjente stoffer som hører til under gruppen fenetylaminer er PMMA/PMA, MDMA, 4-MA, 2C-B, Bromo Dragonfly etc. Stoffene er kjemisk beslektet med amfetamin og er hovedsakelig sentralstimulerende, men kan i tillegg være hallusinogene.

Piperazinene

Dette er en gruppe stoffer som kan være både stimulerende og hallusinogene. Eksempler på slike stoffer er BZP, mCPP, TFMPP, DBZP.

Tryptaminene

Disse er serotoninlignende stoffer og har i all hovedsak hallusinogene effekter.

Andre stoffer

I gruppen «andre stoffer» finner man de stoffene som ikke kan kategoriseres i de nevnte gruppene. Dette kan være naturlig forekommende psykoaktive stoffer (f.eks plantemateriale), men også bl.a syntetiske opioider og benzodiazepiner (begge virker dempende på hjernen).Denne gruppen kan også bestå av stoffer som etter en lang «pause» på ny er tatt i bruk som rusmidler. Eksempler på slike stoffer er 5-IT, ketamin, AH 7921, desomorfin (Krokodil), fentanyl og mitragynin.

Historie

Gjennom hundrevis, om ikke tusenvis av år har man benyttet urter og plantematerialer i rusøyemed. Begrepet «designerdop» kom på 1980-tallet samtidig med at de første «ecstasy»-forbindelsene dukket opp på narkotikamarkedet (for eksempel MDMA, se eget Faktaark).

Disse stoffene var primært utviklet som et alternativ til illegale rusmidler for å unngå lovgivningen, og de fikk merkelappen «designer drugs». Stoffene er spesifikt ment å etterligne effekten av tradisjonelle rusgivende stoffer.

 I løpet av det siste 10-året, og spesielt de siste tre-fire årene har nye syntetiske rusgivende stoffer blitt en stor ulovlig industri. Tidligere var mange av disse stoffene ikke ulovlige i henhold til narkotikalovgivningen, men kun ulovlige i henhold til Legemiddelloven.

 14 februar 2013 ble en ny narkotikaforskrift fastsatt i Norge. Den nye forskriften innebærer at mange nyutviklede narkotiske stoffer, som eksempelvis syntetiske cannabinoider, er å regne som narkotika. I narkotikalisten som er vedtatt som en del av forskriften er det listeført 10 stoffgrupper. Disse gruppene dekker de aller fleste av de nyutviklede psykoaktive stoffene som fagmyndighetene har avdekket siden 2011.

Analyser ved Folkehelseinstituttet

Divisjon for rettsmedisinske fag har utviklet analysemetoder for et stort antall nye psykoaktive stoffer og det utvikles kontinuerlig nye metoder for å innlemme flere stoffer i analyserepertoaret.

Referanser

  • EMCDDA: European Drug Report 2014 (pdf)
  • EMCDDA: Europeisk narkotika-rapport 2014 (pdf)
  • Narkotikalisten
  • Helsebiblioteket – hallusinogene tryptaminer

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du kontakte fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell

Internasjonalt:

  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - om narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
  • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske stoffer