Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Demensforskning ved Folkehelseinstituttet

Publisert Oppdatert


Folkehelseinstituttet skal i ulike forskningsprosjekter undersøke sammenhengen mellom risikofaktorer, gener og demens og risiko- og beskyttelsesfaktorer for å få demenssykdom.


Har du funnet en feil?

Formålet med forskningen  er å bidra til kunnskap om årsakene til demens og om vi kan beskytte oss mot sykdommen. Med et økende antall eldre vil vi få flere med demens, og demens blir et stadig større folkehelseproblem.

Folkehelseinstituttet (FHI) er med i to pågående forskningsprosjekter om demenssykdom, og er med i planleggingen av to nye prosjekter på dette området.

Sammenheng mellom risikofaktorer, gener og demens - pågående prosjekt

Tiltak som kan forsinke demens vil ha stor folkehelsegevinst. Instituttet har mulighet til å svare på denne utfordringen gjennom forskning på data fra tidligere, store befolkningsundersøkelser og koble disse med data i helseregistre. FHI holder på med en studie der ønsket er å undersøke sammenhengen mellom risikofaktorer, gener og demens, inkludert Alzheimers sykdom. Målet er å gi råd til befolkningen om atferd som minsker risikoen for å utvikle demens.

Studien inngår i prosjektet Gene-Environment Interaction in Dementia (GENIDEM), ledet av Universitetet i Oslo, og der FHI er en sentral bidragsyter. Det er mange institusjoner som deltar i prosjektet, blant annet forskere fra Karolinska Institutet og University of Kuopio i Finland.

GENIDEM er støttet av Norges forskningsråd ut 2015 og ledes av Universitetet i Oslo.

Det er allerede publisert en vitenskapelig artikkel fra prosjektet som konkluderte med at livsstil kan påvirke risikoen for å dø av eller med demens:

  • Livsstil kan påvirke risikoen for å dø av eller med demens

Risiko- og beskyttelsesfaktorer for demenssykdom - pågående prosjekt

FHI deltar også i et annet prosjekt der forskere skal teste ut om risiko- og beskyttelsesfaktorer tidligere i livet har betydning for Alzheimers sykdom og annen demens. Risiko forbundet med enkelte gener vil også bli undersøkt.

Prosjektets datainnsamling har foregått gjennom kvalitetssikring av diagnostiske opplysninger om demens ved sykehusene og ved å identifisere og diagnostisere demente personer ved alle sykehjemmene i Nord-Trøndelag. Til sammen ble det samlet inn data for 1346 demente personer. Disse opplysningene om hvem som har utviklet demens blir sammenholdt med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Om lag 90 prosent av befolkningen i Nord-Trøndelag deltok i HUNT i 1984-86, og mesteparten av befolkningen har også deltatt i to senere undersøkelser. Opplysningene fra HUNT dekker levesett, helse og sykdom.

Prosjektet heter Helse og hukommelse og er et samarbeidsprosjekt mellom HUNT/NTNU, Helse Nord-Trøndelag, Kommunenes sentralforbund, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Kompetansesenteret for aldring og helse/Sykehuset Innlandet og FHI.

To studier i planleggingsfasen

FHI er også med i planleggingen av to nye demensprosjekter. Målsettingen for disse er å beregne grad av demensrisiko knyttet til sosial bakgrunn, livsstil, kosthold, kognitiv og fysisk funksjon, samt fysiologiske mål, slik som fedme og blodtrykk, observert forholdsvis tidlig i livet.

Det ene prosjektet vil ta utgangspunkt i undersøkelser i Oppland fylke. Innlandet sykehus har identifisert og diagnostisert demens på sykehjem. Også hjemmesykepleien og registeropplysninger om bruk av demensmedisin vil bli brukt til å oppdage demenstilfeller. Disse dataene er planlagt koblet med data fra daværende Statens helseundersøkelsers befolkningsundersøkelser på 1980-tallet.

Det andre prosjektet vil ta utgangspunkt i deltakere i Tromsø-undersøkelsen og koble på diagnoser fra sykehus og sykehjem i Tromsø.