Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Brukerundersøkelser av folkehelseprofiler og statistikkbanker i 2014

Resultater fra brukerundersøkelsene i 2014 ga mange forslag til videreutvikling av folkehelseprofilene og statistikkbankene.

Kort sammendrag

I 2014 gjennomførte Folkehelseinstituttet brukerundersøkelser blant kommunale brukere av folkehelseprofilene og statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa. Denne artikkelen forteller om gjennomføringen av brukerundersøkelsene, resultatene og hvordan resultatene ble brukt i videreutvikling av profiler og statistikkbanker. 

Bakgrunn

Siden 2000 har Folkehelseinstituttet (FHI) presentert data om helsetilstanden i Norge og forhold som påvirker folkehelsen i statistikkbanken Norgeshelsa. Fra 2012 har FHI presentert data på kommunenivå i statistikkbanken Kommunehelsa og folkehelseprofilene for fylker og kommuner. Fra 2015 har også bydelene i de fire største byene fått egne data. Sammen med Helsetilstanden i Norge (folkehelserapporten, nettutgaven) er dette viktige deler av Folkehelseinstituttets formidling av helsestatistikk til kommunene.

I 2014 ble det vedtatt å gjennomføre brukerundersøkelser rettet mot våre kommunale brukere. Vi gjennomførte i 2014-2016 følgende undersøkelser:

  • Vi startet med en kvalitativ undersøkelse våren 2014 (Lyshol, 2014). I denne undersøkelsen ble 12 kommunalt ansatte innen folkehelsefeltet dybdeintervjuet om bruken av statistikkbankene og profilene og også spurt om ønsker for fremtidig utvikling.
  • Høsten 2014 ble den kvalitative undersøkelsen fulgt opp av en anonym spørreskjemaundersøkelse på nett, og 216 brukere deltok.
  • I 2016 ble en ny brukerundersøkelse gjennomført. En egen artikkel om resultatene av denne brukerundersøkelsen vil bli publisert senere i år. Se også Lyshol 2016.

Svarene fra de to første brukerundersøkelsene ble sammenstilt og diskutert på to interne seminarer i redaksjonen for folkehelseprofiler ved FHI i 2014 og 2015, og resulterte i mange tiltak som gradvis har blitt implementert i statistikkbanker og folkehelseprofiler.

Metoder

Den første brukerundersøkelsen i 2014 resulterte i mange timers lydopptak av intervjuer som ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2013). Deltakerne ble dessuten bedt om å bruke databasene for å gjøre bestemte oppgaver under observasjon, og fylte ut enkle spørreskjemaer.  Denne typen datainnsamling kalles «mixed methods» (Hesse-Biber, 2010), og kan være svært nyttig for å få ut informasjon som ikke kommer fram ved enkeltmetoder.

Den anonyme spørreskjemaundersøkelsen samme høst, som ble utført ved hjelp av programmet Questback, ble analysert med tradisjonelle statistiske metoder, og i tillegg ble friteksten analysert ved en forenklet tematisk analyse.

Resultater

Analysene viser at de samme temaene og forbedringsønskene gikk igjen, både fra intervju til intervju og i friteksten fra spørreskjemaene. Veldig mange ønsket seg nye indikatorer på de samme områdene, og mange hadde hatt de samme brukererfaringene da de prøvde å få statistikkbanken til å gjøre som de ønsket.

Bruken av mixed methods viste seg å være svært godt egnet til den første delen av undersøkelsen, for eksempel viste spørreskjemaene som ble fylt ut av intervjuobjektene at noen av dem faktisk aldri hadde brukt statistikkbanken, bare profilene, noe de ikke hadde nevnt i intervjuene. Derfor ble spørsmålene som ble stilt i Questback-undersøkelsen formulert på en måte som ikke virket stigmatiserende på respondenter som ikke hadde prøvd å bruke databankene.

Undersøkelsen viste at 32 prosent av de som svarte, krysset av for at de aldri hadde prøvd å bruke Kommunehelsa, og 53 prosent hadde aldri brukt Norgeshelsa. Dette var overraskende for redaksjonen for folkehelseprofilene, som hadde regnet med at en større andel av brukerne hadde brukt disse arbeidsredskapene i det kommunale og fylkeskommunale folkehelsearbeidet. 

I tabellen nedenfor er en del brukerønsker listet opp, sammen med eventuelle resultater.

Tabell 1: Eksempler på brukerønsker fra 2014-undersøkelsene.

Brukerønske

Resultat

Kommentar

Kroppsvekt fra skoleundersøkelser

Resultater fra Barnevekststudien er nå tatt med på Helseregionnivå i Norgeshelsa, men finnes ikke på kommunenivå ettersom det bare er et utvalg av skoler som deltar i denne undersøkelsen.

Så langt blir data fra skolehelsesøstrene ikke rapportert på sentralt hold. FHI har derfor ikke tilgang til data. Det planlegges at neste utrulling av Kommunalt pasient- og brukerregister vil inkludere disse dataene, og da vil de bli tatt med i databaser og folkehelseprofiler.

Røyking på kommunenivå

Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll er tatt med i Kommunehelsa.

Data for den generelle befolkningens røykevaner finnes ikke på kommunenivå og kan derfor ikke rapporteres. Flere ulike indikatorer for røyking og snusbruk er tatt med i Norgeshelsa, også på fylkesnivå.

Inneklima skoler og barnehager

Planen var å ta inn resultater fra en kartlegging av miljørettet helsevern i barnehager som ble gjennomført i 2015 i folkehelseprofilene for 2017, men på grunn av usikkerheter knyttet til denne datakilden har vi valgt å ikke ha disse tallene med i FHP 2017. Vi planlegger imidlertid å ha disse med i statistikkbanken.

Vi håpet lenge at vi kunne kombinert både godkjenningsstatus og om det var ført tilsyn siste tre år, men siden det ikke finnes noen offisielle føring på hvor ofte det må føres tilsyn kan vi ikke inkludere dette i indikatoren. Vi ønsker likevel å presentere disse tallene i våre statistikkbanker, men da som to separate indikatorer

Fysisk aktivitetsnivå

Data på fysisk aktivitet blant ungdom er blant dataene fra Ungdata som er tatt med i Kommunehelsa.

På fylkesnivå er data om voksnes fysiske aktivitetsnivå fra SSBs levekårsundersøkelse tatt med i Norgeshelsa. Kommunedata finnes ikke.

Bedre brukerveiledning

Brukerveiledningen på Folkehelseinstituttets nettsider er revidert, dessuten har vi laget en instruksjonsfilm som også ligger ute.

Kommunehelsegruppa takker ja til de fleste forespørsler om direkte veiledning, som stands på konferanser, undervisning på universiteter og høyskoler og ulike fylkeskommunale samlinger.

For stort sykdomsfokus, savner helsefremmende indikatorer

Indikatorer om fornøydhet med lokalmiljø, medlemskap i fritidsorganisasjoner og valgdeltakelse* er tatt med i Kommunehelsa.

Det finnes få helsefremmende indikatorer på kommunenivå, men redaksjonen for folkehelseprofilene arbeider med saken. *Valgdeltakelse regnes som en indikator på sosial kapital.

Sosiale ulikheter i helse

Forventet levealder etter utdanningsgruppe og forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper er tatt med i Kommunehelsa. I tillegg er frafall fra videregående skole etter foreldrenes utdanningsnivå også tilgjengelig i Kommunehelsa statistikkbank.

Forskjell i forventet levealder er en indikator på sosial ulikhet i helse.

Prøve å gjøre data for små kommuner tilgjengelig

Fortsatt er mange indikatorer ikke tilgjengelige for kommuner med liten befolkning på grunn av personvernhensyn eller statistisk usikkerhet på grunn av befolkningsstørrelsen. En del grep er tatt for å kunne gi tall til små kommuner, blant annet å presentere statistikken som gjennomsnitt over flere år.

Det foregår diskusjoner om publisering av egne indikatorer for de største av kommunene, eventuelt også for grupper av kommuner.

               

Diskusjon

Både de kommunale brukerne og Folkehelseinstituttets ansatte har brukt tid og krefter på brukerundersøkelsene. Har de vært til nytte og har forslagene ført til endringer?

Tabell 1 viser en del brukerønsker og hva de resulterte i.

Generelt har vi fått flere indikatorer på etterspurte temaområder, som levevaner og helsefremmende faktorer.

En del indikatorønsker, som for eksempel ønsket om data fra Ungdata-undersøkelsene, viste seg å være mulig å tilfredsstille. Dette har resultert i flere tall for barn og unge.

Andre ønsker, som for eksempel ønsket om «mere data om sosiale ulikheter», var ikke klart formulert, men redaksjonen for folkehelseprofiler har prøvd å forbedre denne gruppen indikatorer ut fra hva som har vært tilgjengelig fra ulike dataleverandører. I hovedsak er det juridiske begrensninger som gjør at indikatorer på sosial ulikhet er vanskelige å presentere.

Ønsket om «bedre opplæring» i bruk av statistikkbanker og folkehelseprofiler har vi også forsøkt å oppfylle.

Èn type ønsker har vært mest problematisk. Det beste eksemplet fra denne gruppen er ønsket om røykedata for voksne på kommunenivå. Dette er en indikator som enten vil kreve at alle kommuner gjennomfører en helseundersøkelse, med god svarprosent, eller at det skulle eksistere noe slikt som et nasjonalt «Røykerregister» på nivå med Reseptregisteret og andre landsdekkende registre. Det siste er hverken realistisk eller ønskelig.

I 2016 gjennomførte Agder-fylkene og Vestfold en spørreskjema-, telefon- og internettbasert spørreundersøkelse om befolkningens helse og faktorer som påvirker folkehelsen.  I denne undersøkelsen var det tilstrekkelig mange deltakere med til å oppgi andelen røykere i de største kommunene som deltok. Det var også mulig å oppgi data for regioner sammenstilt av kommuner som man på forhånd mente hadde klare likhetstrekk ut fra befolkningsgrunnlag og geografi. Gjennomføring av slike undersøkelser er kanskje den mest realistiske metoden for å få brukbare røykedata for kommuner/kommunegrupper.

Foreløpige resultater fra brukerundersøkelsen i 2016 gav også føringer når det gjelder hva brukerne av Folkehelseinstituttets databaser og folkehelseprofiler ønsker seg. Interessant nok dukket det opp flere ønsker om indikatorer som allerede er med i Kommunehelsa statistikkbank, og vi vet ikke om dette skyldes manglende kjennskap til statistikkbanken eller misnøye med eksisterende indikatorer.   

Konklusjon

Brukerundersøkelsene har vært nyttige. De har bekreftet flere av våre ideer når det gjelder hva vi tror brukerne ønsker seg, og har også gitt oss en del helt nye ideer å jobbe videre med.

Redaksjonen trekker stadig fram listen med forslag til nye indikatorer for å undersøke om det er flere indikatorer vi kan klare å levere. Innholdet i kursene vi holder for fylkeskommuner og kommuner, for blivende folkehelsekoordinatorer og andre interessentgrupper, har blitt forbedret som en følge av tilbakemeldingene i brukerundersøkelsene.

Litteratur 

Braun, V., & Clarke, V. (2013). Successful qualitative research: A practical guide for beginners. Sage.

Hesse-Biber, S. N. (2010). Mixed methods research: Merging theory with practice. Guilford Press.

Lyshol, H. (2014). Use of Norwegian Municipal Public Health Profiles and Data Bank: A qualitative study. LSHTM.

Lyshol, H. (2016). What’s the use of a user survey? The European Journal of Public Health, 26 (suppl 1), ckw175-151.