Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Fakta ark

Kroniske smerter - faktaark med helsestatistikk

Kronisk smerte rammer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn.

rygg, smerter, ryggsmerter
Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Kronisk smerte defineres oftest som smerte med varighet på seks måneder eller mer (1). Det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper:

  • Nosiseptiv smerte - smerte som skyldes vevsskade, for eksempel revmatiske leddsykdommer med leddskade.
  • Nevropatisk smerte - smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias.
  • Idiopatisk smerte/sammensatt smerte - smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter.

De hyppigste kroniske smertetilstandene oppstår i muskler og skjelett (2). Oftest er dette uspesifikke rygg- og nakkesmerter og andre smerter av ukjent eller sammensatt årsak. Men det kan også være smerter som skyldes trykk på nerverot (for eksempel ischias), og ulike revmatiske lidelser.

Andre kroniske smertetilstander inkluderer hodepine, ulike mage- og underlivssmerter, smerter etter skader og kirurgi, smerte i forbindelse med hjerte- og karsykdommer og nevrologiske lidelser.

Selv om årsakene til kronisk smerte kan være sammensatte og svært forskjellige, er det fellestrekk når det gjelder risikofaktorer, symptomer, konsekvenser og behandling. Derfor anses ofte kronisk smerte å være en egen lidelse, uavhengig av årsak (3).

Kroniske smerter hos barn og unge

Forekomsten av kronisk smerte hos barn og ungdom er dårlig kartlagt i Norge, men forbruket av smertestillende legmidler og tall fra andre land tyder på at kronisk smerte også er vanlig i ungdomsårene (8). I Levekårsundersøkelsen 2005 rapporterte foreldre at 6 prosent av barna i aldersgruppen 6-10 år hadde kriniske smerteplager og 12 prosent av ungdom i alderen 11-15 år.

En studie av 12-15 åringer i Sør- og Nord-Trøndelag viser at 17 prosent var regelmessig plaget av hodepine, magesmerte, ryggsmerter eller smerter i armer/bein (9). Forbruk av smertestillende medisiner blant norske 15-16 åringer er høyt og har steget betydelig siden 2001 (10).

Kroniske smerter hos voksne

Anslagsvis 25-30 prosent av voksne i Norge har kroniske smerter (tabell 1).

De fleste kroniske smertetilstander blir vanligere med økende alder. Økningen med alder skyldes trolig i hovedsak økt sykelighet, men det er også holdepunkter for at mekanismer som demper smerte (for eksempel endorfiner) er mindre effektive hos eldre, og at dette kan bidra til økt smertefølsomhet (11 ).

Enkelte studier viser utflating eller svak nedgang av smerteplager etter 60 års alder, men dette kan skyldes manglende data for personer på sykehjem og sykehus.

Kroniske smerter er mangelfullt kartlagt i Norge. I tillegg er forekomsten av mange sykdomstilstander som gir kronisk smerte, ukjent. Som følge av dette har man ikke grunnlag for å si om forekomsten har endret seg over tid.

Kroniske smerter hos kvinner og menn

Kvinner er rammet av kronisk smerte i langt høyre grad enn menn og rapporterer også sterkere smerte enn menn med tilsvarende lidelse (12). Denne kjønnsforskjellen oppstår først etter puberteten. Det antas at kjønnshormoner kan forklare deler av forskjellen (12). Kjønnsforskjeller i smerte bidrar i vesentlig grad til høyere sykefravær og uførhet blant kvinner.

Sosiale og etniske forskjeller

Tabell 1. Forekomst av kroniske smerter hos voksne
Datakilde
Utbredelse
Pain in Europe (4) 30 prosent
Rustøen et al. (5) 24 prosent
Levekårsundersøkelsen 2005 (6) 29 prosent

Kronisk smerte er vanligere blant personer med lav inntekt og utdanning, men det er usikkert om dette skyldes yrkesbelastning eller mer generelle sosioøkonomiske faktorer.

Fra USA er det kjent at enkelte etniske minoriteter har økt smertefølsomhet og opplever kronisk smerte som mer intens og invalidiserende enn befolkningen for øvrig (13). Helseundersøkelsene i Oslo (2000-2002) viser at forekomsten av muskel- og skjelettplager er høyere blant utenlandsfødte (43 prosent) enn blant norskfødte (33 prosent). Utenlandsfødte rapporterer også i høyere grad at plagene går utover abeidsevnen. Mulige forklaringer kan være sosioøkonomiske og kulturelle forskjeller, forkjeller i arbeidsbelastning og genetiske forskjeller.

Kroniske smerter og psykisk helse

Kroniske smerter øker risikoen for redusert psykisk helse og faren for avhengighet av vanedannende medisiner. Kroniske smertepasienter har to-fire ganger høyere forekomst av angst og depresjon og dobbelt så stor forekomst av selvmord som befolkningen forøvrig (30, 31). Søvnproblemer er også vanligere.

Forårsaker uførhet og sykefravær

Kroniske smerter er den hyppigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet i Norge i dag. Muskel- og skjelettlidelser var hoveddiagnosen i 41 prosent av de sykefraværsdagene som ble dekket av folketrygden i perioden januar-juni 2009. Blant uføretrygdemottakere (2007) var muskel- og skjelettlidelser årsaken i 32 prosent av tilfellene. Statistikken inkluderer ikke andre typer smertetilstander og betydningen av kroniske smerter har derfor trolig større betydning for sykefravær og arbeidsdeltakelse enn disse tallene tilsier. En analyse av data fra Levekårsundersøkelsen 2005 (6) viser at kroniske smerter forklarer 54 prosent av uførhetstilfellene.  

Risikofaktorer og beskyttende faktorer

Arvelighet

Genetiske faktorer har betydning for utvikling av kroniske smertetilstander og for smertefølsomhet (15, 16). Tvillingstudier viser at om lag halvparten av risikoen for å utvikle kroniske smerter skyldes genetiske faktorer - arveligheten er 30 - 70 prosent (14).

Arbeidsbelastning

Smerter i korsryggen og nedre del av ryggen er vanligst blant yrkesgrupper som utfører tungt fysisk arbeid. Smerter i øvre del av ryggen, skuldre og armer er vanligere blant personer som har lettere og mer stillesittende arbeid, som for eksempel legesekretærer (17). Selv om det kan være usikkert i hvilken grad plagene skyldes rekruttering til yrket, så tyder dette på at yrkesbelastninger er av betydning.

Smertefølsomhet

Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Hos personer med ulike lidelser, blant annet fibromyalgi, er det dokumentert endringer i de mekanismene som regulerer smerte i ryggmargen og i hjernen (18). Det er usikkert om økt smertefølsomhet er en årsak til eller en følge av kronisk smerte.

Psykiske faktorer

Psykiske faktorer har en viss betydning for smerte. Kirurgiske pasienter med mye angst og depresjon opplever sterkere smerte etter operasjonen enn pasienter med lite angst og depresjon (19). Angst og depresjon gir trolig også økt risiko for å utvikle kronisk smerte (20).

Samspillet mellom smerte og psykisk helse er sammensatt. Kroniske smerter og psykiske lidelser virker trolig gjensidig forsterkende (21), men psykiske vansker er neppe en grunnleggende årsak til smerter.

Bivirkninger av kirurgisk inngrep

Kroniske smerter kan i enkelte tilfelle være et resultat av behandling. Dette gjelder særlig kirurgiske inngrep. Avhengig av operasjonstype får 10-50 prosent kroniske smerter etter kirurgi. Smertene er alvorlige hos 2-10 prosent av disse (22). I en norsk studie av unge, friske kvinner som hadde fått kosmetisk brystkirugi, rapporterte 13 prosent spontan smerte og 20 prosent smerte ved berøring ett år etter operasjonen (23).

Beskyttende faktorer og forebygging

Fysisk aktivitet virker trolig beskyttende mot å utvikle kronisk smerte gjennom å aktivere smertereduserende mekanismer. Fysisk aktivitet er derfor også en viktig del av smertebehandlingen. Tiltak for å redusere tung og/eller ensformig fysisk belasting i arbeidslivet kan trolig bidra til å redusere forekomsten av kroniske smerter.

Utover dette må forebyggende tiltak i hovedsak rettes mot de enkelte lidelsene. For eksempel vil bedre kirurgiske teknikker som minimerer nerveskade, forebygge kroniske smerter etter operasjonen. Forebygging av beinskjørhet kan hindre sammenfallsbrudd i ryggen som ofte gir betydelige kroniske smerter.

Behandling  

Smerter er trolig den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker helsevesenet (26). En svensk studie fant at 28 prosent av pasientene i allmennpraksis hadde en eller flere medisinsk definerte smertetilstander (27). Tilsvarende tall er funnet i Danmark (28), der det også er vist at kroniske smertepasienter har fire-fem ganger flere liggedøgn på sykehus enn befolkningen for øvrig (29). Tilsvarende tall for norske forhold er ikke publisert.

Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for rett til prioritert helsehjelp ved smertetilstander (32). Helse- og omsorgsdepartementet har også pålagt de regionale helseforetakene å styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Internasjonalt anbefales tverrfaglig tilnærming til smertebehandling.

Smertestillende legemidler

Den vanligste behandlingsmetoden for kroniske smerter er smertestillende midler. Både sterke midler som opioider (morfinlignende midler) og svakere midler av typen smertestillende/feberdempende og såkalte NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) benyttes.

Om lag 200 av 1000 menn og 270 av 1000 kvinner under 80 år fikk utlevert et smertestillende middel på resept i 2015 (figur 1). Disse utgjorde over 1 million personer. Av disse fikk knapt 90 av 1000 menn (9 prosent) og 110 av 1000 kvinner (11 prosent) under 80 år, totalt 498 000 personer, et opioid. De fleste bruker opioider over kort tid, men cirka 13 000 personer mottok mer enn 400 definerte døgndoser pr. år, dvs. 1600 Paralgin forte eller tilsvarende pr. år i perioden 2004-2007 (25).

Salgsstatistikken viser at det i tillegg ble solgt reseptfrie midler tilsvarende 70 smertestillende tabletter per person per år i 2008.

fig 1 smerte faktaark.png

Figur 1. Antall per 1000 som fikk smertestillende midler på resept 2005-2015. Summen av alle typer smertestillende vises øverst. Menn og kvinner samlet. Kilde: Reseptregisteret. Diagram: Norgeshelsa.

smertestillende 2015_br720.png

 Figur 2. Bruk av ulike smertestillende legemidler i 2015. Antall brukere per 1000 innbyggere, menn (blå) og kvinner (gul). Øverst brukere av smertestillende midler totalt, nedenfor ulike undergrupper. Kilde: Reseptregisteret. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank. Se større diagram og lag dine egne tilpasninger i Norgeshelsa.

Mange smertestillende medisiner fungerer godt i en kortere tidsperiode, men kan gi risiko for tilvenning og avhengighet ved langvarig bruk. Særlig gjelder det opioider. Også andre smertestillende legemidler kan gi bivirkninger når de brukes over tid. NSAID kan gi blødninger/magesår. Både NSAID og svake smertestillende midler kan gi medikamentindusert hodepine.

Referanser

1. Brattberg G, Thorslund M, Wikman A. The prevalence of pain in a general population. The results of a postal survey in a county of Sweden. Pain 1989;37:215-22.

2. Gerdle B, Bjork J, Henriksson C, et al. Prevalence of current and chronic pain and their influences upon work and healthcare-seeking: a population study. J Rheumatol 2004;31:1399-406.

3. Siddall PJ, Cousins MJ. Persistent pain as a disease entity: implications for clinical management. Anesth Analg 2004;99:510-20, table.

4. Breivik H, Collett B, Ventafridda V, et al. Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment. Eur J Pain 2005.

5. Rustoen T, Wahl AK, Hanestad BR, et al. Prevalence and characteristics of chronic pain in the general Norwegian population. Eur J Pain 2004;8:555-65.

6. Statistisk sentralbyrå, 2005. Samordnet levekårsundersøkelse - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentajsonsrapport.

7. Tromsø VI, 2007-2008. Tilgjengelig fra Tromsøundersøkelsen

8. El-Metwally A, Salminen JJ, Auvinen A, et al. Risk factors for development of non-specific musculoskeletal pain in preteens and early adolescents: a prospective 1-year follow-up study. BMC Musculoskelet Disord 2007;8:46.

9. Larsson B, Sund AM. Emotional/behavioural, social correlates and one-year predictors of frequent pains among early adolescents: influences of pain characteristics. Eur J Pain 2007;11:57-65.

10. Lagerlov P, Holager T, Helseth S, et al. [Self-medication with over-the-counter analgesics among 15-16 year-old teenagers]. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129:1447-50.

11. Edwards RR, Fillingim RB, Ness TJ. Age-related differences in endogenous pain modulation: a comparison of diffuse noxious inhibitory controls in healthy older and younger adults. Pain 2003;101:155-65.

12. Fillingim RB, King CD, Ribeiro-Dasilva MC, et al. Sex, gender, and pain: a review of recent clinical and experimental findings. J Pain 2009;10:447-85.

13. Anderson KO, Green CR, Payne R. Racial and ethnic disparities in pain: causes and consequences of unequal care. J Pain 2009;10:1187-204.

14. Fillingim RB, Wallace MR, Herbstman DM, et al. Genetic contributions to pain: a review of findings in humans. Oral Dis 2008;14:673-82.

15. Nielsen CS, Stubhaug A, Price DD, et al. Individual differences in pain sensitivity: Genetic and environmental contributions. Pain 2008;136:21-9.

16. Norbury TA, MacGregor AJ, Urwin J, et al. Heritability of responses to painful stimuli in women: a classical twin study. Brain 2007;130:3041-9.

17. Tynes T, Eriksen T, Grimsrud TK, Sterud T, Aasnæss T. Arbeidsmiljø og helse - slik norske yrkesaktive opplever det. Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2008.

18. Nielsen CS, Staud R, Price DD. Individual differences in pain sensitivity: measurement, causation, and consequences. J Pain 2009.

19. Nielsen PR, Rudin Å, Werner MU. Prediction of postoperative pain. Curr Anaesth Crit Care 2007;18:157-65.

20. Wiech K, Tracey I. The influence of negative emotions on pain: behavioral effects and neural mechanisms. Neuroimage 2009;47:987-94.

21. Von Korff M, Simon G. The relationship between pain and depression. Br J Psychiatry Suppl 1996;101-8.

22. Kehlet H, Jensen TS, Woolf CJ. Persistent postsurgical pain: risk factors and prevention. Lancet 2006;367:1618-25.

23. Romundstad L, Breivik H, Roald H, et al. Chronic pain and sensory changes after augmentation mammoplasty: long term effects of preincisional administration of methylprednisolone. Pain 2006;124:92-9.

24. Anderssen SA, Kolle E, Steene-Johanessen J, Ommundsen Y, Andersen LB. Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge: en kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer. Helsedirektoratet, 2008.

25. Fredheim OM, Skurtveit S, Breivik H, et al. Increasing use of opioids from 2004 to 2007 - Pharmacoepidemiological data from a complete national prescription database in Norway. Eur J Pain 2009.

26. Bell RR, Bjørner T, Forseth KØ et al. Retningslinjer for smertelindring. Den Norske Legeforening, 2009.

27. Hasselstrom J, Liu-Palmgren J, Rasjo-Wraak G. Prevalence of pain in general practice. Eur J Pain 2002;6:375-85.

28. Eriksen J, Jensen MK, Sjogren P, et al. Epidemiology of chronic non-malignant pain in Denmark. Pain 2003;106:221-8.

29. Becker N, Bondegaard TA, Olsen AK, et al. Pain epidemiology and health related quality of life in chronic non-malignant pain patients referred to a Danish multidisciplinary pain center. Pain 1997;73:393-400.

30. McWilliams LA, Goodwin RD, Cox BJ. Depression and anxiety associated with three pain conditions: results from a nationally representative sample. Pain 2004;111:77-83.

31. Tang NK, Crane C. Suicidality in chronic pain: a review of the prevalence, risk factors and psychological links. Psychol Med 2006;36:575-86.

32. Nygaard E, Kårikstad V. Prioriteringsveileder: smertetilstander. Helsedirektoratet, 2009.

33. Recommendations for pain treatment services. 2010. Tilgjengelig fra International Association for the Study of Pain (IASP).

Lenker

Norske sider:

Internasjonale sider: