Hopp til innhold

Artikkel

De vanligste utviklingsforstyrrelsene

Publisert Oppdatert

Over 5 prosent av barnebefolkningen får én eller flere av disse diagnosene før fylte 12 år. ADHD, epilepsi, autisme og cerebral parese er de vanligste utviklingsforstyrrelsene hos barn.

Barn leser
Foto: Folkehelseinstituttet (FHI)

Over 5 prosent av barnebefolkningen får én eller flere av disse diagnosene før fylte 12 år. ADHD, epilepsi, autisme og cerebral parese er de vanligste utviklingsforstyrrelsene hos barn.


Forekomst

Nasjonale beregninger av de fire vanligste typene av utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom hos barn i 12-årsalderen viser at:

  • 3,4 prosent har ADHD
  • 1,1 prosent har epilepsi
  • 0,8 prosent av barna har en autismespekterforstyrrelse (ASF)
  • 0,3 prosent har cerebral parese (CP)

For Norge som helhet samsvarer tallene med nyere studier fra andre vestlige land. Det er imidlertid stor fylkesvis variasjon i forekomst av ASF og ADHD, noe som tyder på betydelig regional variasjon i diagnosepraksis.

For alle diagnosene er sykdomsbyrden størst hos gutter, og skjevheten er mest uttalt for ASF og ADHD.  

Årsaker og risikofaktorer

Årsakene til utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom er i de fleste tilfellene ikke kjent, men:

  • Tvilling- og familiestudier tyder imidlertid på at genetisk disposisjon er av stor betydning for ASF og AD/HD, samt for epilepsier som oppstår uten noen påvisbar hjerneskade eller hjernemisdannelse.
  • CP skyldes i de fleste tilfeller hjerneskade som oppstår i fosterlivet. Et mindretall av tilfellene skyldes fødselsskader.

Genetisk disposisjon

Genetisk disposisjon kan oppstå på to måter – enten gjennom en familiær disposisjon som nedarves fra foreldrene eller gjennom genfeil som er oppstått i barnet, dvs. i delingen som skjedde i foreldrenes kjønnsceller før unnfangelsen. Nyere genetiske studier av ASF viser at begge mekanismer kan forårsake tilstanden.

Miljøfaktorer

Nyere studier har vist risiko for ASF og AD/HD forbundet med en rekke ulike miljøfaktorer, men mye er fortsatt uavklart. En risikofaktor som har pekt seg ut i mange studier er høy alder hos far – man tror dette skyldes at menn akkumulerer genfeil i kjønnscellene etter som de blir eldre.

Folsyretilskudd

Analyser fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at bruk av folsyretilskudd (vitamin B9) tidlig i svangerskapet er assosiert med lavere risiko for barneautisme hos barna. 

Folsyretilskudd anbefales allerede til alle kvinner som planlegger graviditet fordi det forebygger ryggmargsbrokk.