Hopp til innhold

Hva betyr livskvalitet og trivsel for barn og unges fysiske og psykiske helse?

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsbilde av venner
Foto: NTB Scanpix

Trivsel og livskvalitet, det vi ofte omtale som "lykke", har betydning både for den fysiske og psykiske helsen. Økonomiske ressurser, mobbing, sosiale bånd, støtte fra familie og venner og mulighet for egne valg er viktige faktorer for å fremme unges livskvalitet.


I dette faktaarket omtales først og fremst livskvalitet slik livskvalitet defineres i psykologi og helsefag.

De aller fleste norske ungdommer er fornøyde med en rekke sentrale områder i livet (livsdomener), viser blant annet Ungdata-undersøkelsene blant ungdomsskoleelever (13-16 år).
Se Folkehelserapporten: Livskvalitet og trivsel blant barn og unge, avsnitt om trivsel 

Betydning av livskvalitet for psykisk helse

Positive følelser og følelsestilstander er viktig for enkeltindividets opplevelse her og nå og for fremtiden, og likeledes for familien, vennenettverket, skoleklassen, nærmiljøet og samfunnet som helhet. Trivsel i tenårene forutsier også bedre helse og mindre risikoatferd i voksen alder.

  • Opplevd livskvalitet er i seg selv viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, vennskap, utviklingsmuligheter og bedre fungering i skole og arbeidsliv.
  • Høy livskvalitet reduserer risikoen for psykisk sykdom og psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og angst- og depresjonslignende symptomer.
  • Lykke og livskvalitet styrker motstandskraften i møte med belastninger.
  • Høy livskvalitet har sammenheng med sterkere nettverk og sosial støtte.

Foredrag om lykke av Ragnhild Bang Nes - lenke til vimeo

Betydningen av livskvalitet for fysisk helse

  • Livskvalitet kan trolig påvirke den fysiske helsetilstanden fordi livskvalitet har sammenheng med redusert stress og risiko for ulykker.
  • Positive følelsestilstander leder også til bedre helse og sunnere livsstil.  Unge og voksne som oppgir høy livskvalitet, er oftere engasjert i sosiale, fritids- og treningsrelaterte aktiviteter, røyker mindre, drikker mindre og spiser sunnere.
  • Livskvalitet synes å styrke immunforsvaret og har sammenheng med andre viktige helseindikatorer som hjerte- og kar lidelser og livslengde (Steptoe, 2015; Pressman, 2005; Lyubomirsky, 2005).

Hva fremmer livskvalitet?

Dette spørsmålet har ikke et entydig svar. En rekke faktorer kan påvirke livskvaliteten, slik som mestringsressurser, sosial støtte, positive og negative livshendelser, gener og personlighet, tilknytningsforhold, venner og familiebånd, kultur og objektive faktorer som samfunnsforhold og økonomi.

Ifølge Selvbestemmelsesteorien de unges livskvalitet primært av i hvilken grad de får muligheter til å tilfredsstille tre medfødte psykologiske behov, nemlig kompetanse, autonomi (mulighet for egne valg) og relasjonelle bånd. Når barn følger seg kompetente, autonome og sosialt aksepterte, utvikler de bedre selvregulerende ferdigheter og indre motivasjon som fremmer tilfredshet og andre positive følelser.

The Good Childhood Report fra 2010 som er basert på et stort britisk utvalg i alderen 8-17 år, fant 10 livsdomener som særlig forklarte variasjonen i generell trivsel og lykke:

  • familierelasjoner
  • helse
  • hjemmemiljø
  • vennerelasjoner
  • tidsbruk
  • ting (penger og eiendeler)
  • skole
  • utseende
  • valg/autonomi 
  • fremtid

Tre nøkkelfaktorer trekkes frem som særlig viktige:

  • autonomi og valg (mulighet for egne valg), familierelasjoner og økonomi.

Å fremme livskvalitet i folkehelsearbeidet 

Livskvalitet og trivsel handler om å ha det godt og fungere godt, kort sagt om hva som gjør livet godt å leve - hva vi ofte kaller "lykke".

Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. Å undersøke livskvaliteten i grupper av befolkningen er viktig i et moderne folkehelsearbeid og legger grunnlaget for hensiktsmessige tiltak. Barndom og unge år utgjør en særlig viktig periode, både fordi god livskvalitet i denne perioden er viktig i seg selv, og fordi man her legger grunnlaget for et voksenliv med god livskvalitet og helse.

Tiltak som retter seg mot positive påvirkningsfaktorer som opplevelse av glede, mestring, autonomi og mening, og som styrker kompetanse (sosial, emosjonell, etc), kan være viktige i folkehelsearbeidet, likeledes tiltak som reduserer stressfaktorer og som samtidig øker trivselen, slik som økonomiske tiltak, tilgang på skole- og arbeidsplasser.

Tiltak som systematisk styrker livskvaliteten, kan muligens forebygge mer psykisk uførhet enn tiltak som bare retter seg direkte mot psykiske lidelser.

Vi mangler fremdeles mye kunnskap om hvilke tiltak som er mest effektive, hvilke tiltak som er effektive for hvem og om de spesifikke mekanismene som er involvert.

Hvordan måles livskvalitet?

Forskere har siden 1960-tallet gjennomført undersøkelser for å måle livskvalitet. Målingene er hovedsakelig gjennomført med spørreskjemaer, men det benyttes også intervjuer (kvalitative undersøkelser), registrering av pågående opplevelser, samt elektrofysiologiske og nevrokjemiske målinger som registrerer aktivitet i hjernen.

De vanligste spørreskjemaene i livskvalitetsundersøkelser inneholder spørsmål som ber om vurderinger av varige tilstander eller om oppsummeringer av opplevelser som har skjedd over et bestemt tidsrom, for eksempel i de siste to ukene. I tillegg finnes metoder som skal fange opp kvaliteten av mer umiddelbare opplevelser. Her registreres det pågående opplevelser, for eksempel ved hjelp av mobiltelefon. Et annet alternativ er å kartlegge opplevelser som den enkelte har hatt i løpet av dagen før datainnsamlingen med spørreskjema, intervju eller liknende.

Spørreskjemaene som benyttes kalles ofte livskvalitetsinstrumenter, noe som viser til at spørreskjemaene er kvalitetssikret gjennom ulike tester.

Blant barn og unge kan spørreskjema benyttes fra 10 års alder. 

Internasjonalt satsingsfelt

Livskvalitet benyttes i økende grad som indikator for nasjonal utvikling og fremskritt ved siden av tradisjonelle økonomiske indikatorer. Interessen for livskvalitet har blant annet sammenheng med økt oppmerksomhet på barns rettigheter og ulikheter i levekår innad i land og mellom land.

WHO og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har i økende grad satt søkelyset på livskvalitetsmål, blant annet som et viktig tillegg til økonomiske indikatorer for utvikling og fremgang. WHO har også publisert en rekke arbeider om livskvalitet og helsefremmende tiltak. Sustainable Development Solutions Network (SDSN) har gitt ut rapporten World Happiness Report (2017).

Referanser

Adamson P. (2013) Child well-being in rich countries: A comparative review. UNICEF Innocenti Research Centre.

Currie C, Zanotti C, Morgan A, Currie D, Looze Md, Roberts C, Samdal O, Smith OR, Barnekow V. (2012).Social determinants of health and well-being among young people.  Copenhagen, World Health Organization Regional Office for Europe.

Folkehelseinstituttet (2018) Rapport. Psykisk helse i Norge.  Se kapittel Livskvalitet og trivsel side 151.

Lyubomirsky, S., King, L. & Diener, E. (2005). The benefits of frequent positive affect: Does happiness lead to success? Psychological Bulletin, 131(6), 803-855.

Pressman, S.D. & Cohen, S. (2005). Does positive affect influence health? Psychological Bulletin, 131(6), 925.

Samdal O, Mathisen FKS, Torsheim T, Diseth Å, Fismen A-S, Larsen T, Wold B, Årdal E. Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». HEMIL-Rapport 1/2016. Bergen: Universitetet i Bergen, HEMIL-senteret, 2016. 

Steptoe, A. et al (2015). Subjective wellbeing, health, and aging. Lancet online 15. Sept. 2015

SDSN; Sustainable Development Solutions Network. World Happiness Report.  Årlige rapporter. (engelsk)