Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Faktaark

Fakta om cerebral parese (CP)

Publisert Oppdatert

Barn leker i klatrestativ
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Cerebral parese (CP) er den vanligste årsaken til motorisk funksjonshemming hos barn og forekommer hos omtrent to per 1000 levendefødte barn.


Har du funnet en feil?

Hva er CP?

CP er en samlebetegnelse for en gruppe av tilstander kjennetegnet ved en forstyrrelse i bevegelse og motorisk funksjon. Tilstanden er forårsaket av en skade i den umodne hjernen før barnet fyller to år. Alvorlighetsgraden varierer fra milde tilfeller til svært alvorlig funksjonshemming.

Forekomst av CP

CP forekommer hos omtrent to per 1000 levendefødte barn. Årlig fødes det i Norge rundt 60 000 barn, noe som innebærer at omtrent 120 barn vil få diagnosen CP hvert år.

Forskjellige typer CP

Det er vanlig å dele CP inn i flere spesifikke undertyper definert ved type funksjonsforstyrrelse og hvilke deler av kroppen som er rammet.

Spastisk cerebral parese er den største undergruppen og utgjør 80-90 prosent av alle tilfellene. Spastisiteten gir unormal høy spenning i muskulaturen og gjør at musklene blir stramme og harde. Spastisiteten kan opptre på den ene siden av kroppen (spastisk unilateral CP) eller på begge sider (spastisk bilateral CP).

Spastisk bilateral CP inkluderer kvadriplegi som er spastisitet i begge armer og begge ben og diplegi der spastisitet i hovedsak er i begge ben.

Dyskinetisk cerebral parese utgjør omtrent 7-15 prosent av alle tilfeller og er kjennetegnet ved store variasjoner i muskelspenning og ufrivillige bevegelser.

Den siste gruppen er ataxi som forekommer hos 4-5 prosent av alle tilfellene. Barn med ataxi har dårlig koordinasjon og balanse og ofte problemer med presisjon i bevegelsene.

Årsaker til CP

CP skyldes en skade i den umodne hjernen som kan oppstå under svangerskapet, under fødselen eller etter fødselen. Det antas at et flertall av tilfellene skyldes en påvirkning av den umodne hjernen under svangerskapet, men nøyaktig årsak til de fleste tilfeller av CP er i dag ukjent.

Tidligere antok man at oksygenmangel under fødselen var hovedårsaken til CP, men i dag tror man at dette forårsaker kun et mindretall av tilfellene.

For tidlig fødsel er den største enkeltstående risikofaktoren for CP. Man tror at både arvelige faktorer og miljøfaktorer kan ha betydning.

Tilleggsvansker ved CP

De motoriske forstyrrelsene ledsages ofte av andre symptomer og plager som nedsatt syn eller hørsel, utydelig eller ingen tale og problemer med å spise.

Epileptiske anfall forekommer hos omtrent 25 prosent av tilfellene.

En del barn har også kognitive vansker, det vil si påvirket evne til å lære, huske, forstå, planlegge og handle. Tilleggsvanskene varierer med type CP og også innenfor samme undergruppe.

Utredning av CP

Det finnes ingen diagnostisk test for CP, diagnosen baseres på kliniske funn. Det er vanlig å gjennomføre en MR-undersøkelse (magnetisk resonanstomografi) som gir et bilde av hjernen for å kartlegge omfanget av skaden og hvor skaden ligger. Dette anbefales å gjøres etter barnet er fylt 18 måneder.

Behandling av CP

Det finnes ingen kur for CP, men det finnes behandling som kan lindre plager og forbedre motorisk funksjon. Det er habiliteringstjenesten i samarbeid med kommunen som har ansvar for behandling og oppfølging av barn med CP. Den vanligste behandlingen er trening, ergoterapi og fysioterapi. I noen tilfeller benyttes også medikamentell behandling og/eller operativ behandling. 

Referanser og lenker

Referanser
1. Fretheim, A.A., G. L., ed. Cerebral parese. 2009, MEDLEX Norsk Helseinformasjon
2. Andersen, G.L., et al., Cerebral palsy in Norway: prevalence, subtypes and severity. Eur J Paediatr Neurol, 2008. 12(1): p. 4-13.

Lenker
Hvis du ønsker å lese mer om cerebral parese finnes det mer informasjon på Cerebral Parese-foreningens nettsider og på nettsidene til CP-registeret.