Hopp til innhold

Helseanalyse

Hvordan beskrives sykdomsbyrde?

Publisert Oppdatert

Hender som holder hverandre på sykehus
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Sykdomsbyrde beskrives gjennom dødsfall, tapte leveår og helsetap. Summen av de to siste kalles DALY – Disability-Adjusted Life Year. Sykdomsbyrdeberegninger gir oversikt over dødelighet og helsetap på grunn av sykdommer, skader eller risikofaktorer. Typisk vises også endringer over tid, etter geografi og alder og kjønn.


Mål på sykdomsbyrde – definisjoner

I GBD-prosjektet defineres sykdomsbyrde i form av tap av leveår tap av helse, og ikke etter hvorvidt sykdommene påvirker for eksempel inntekt, helsetjenestebruk eller produktivitet.

GBD benytter i hovedsak fire mål på sykdomsbyrde:

  • antall dødsfall
  • tapte leveår (Years of Life Lost, YLL)
  • helsetap (Years Lived with Disability, YLD)
  • helsetapsjusterte leveår (Disability Adjusted Life Years, DALY) – summen av YLL og YLD

Tapte leveår er et mål på dødelighet hvor et dødsfall tillegges større vekt jo tidligere det skjer i livet. Antall forventede, gjenstående leveår da dødsfallet inntraff, beregnes etter en referansetabell for dødelighet. Sykelighet måles som helsetap, som er produktet av sykdommens forekomst i befolkningen og sykdommens helsetapsvekt. Helsetapsvekten er et tall mellom 0 («helt frisk») og 1 («død») som uttrykker størrelsen på helsetapet forbundet med sykdommen eller skaden. Med disse to målene kan man fange opp både hvordan helsetilstanden i befolkningen påvirkes av dødelighet, og hvordan helse tapes gjennom sykdom og skader som man lever med over kortere eller lengre tid.

Ikke-dødelig helsetap og tapte leveår summeres i samlemålet DALY. I tillegg beregner GBD forventet levealder og helsetapsjustert forventet levealder (engelsk: Healthy Life Expectancy, HALE). En nærmere beskrivelse av målene på sykdomsbyrde er gitt i tabellen nedenfor.

 

Tabell. Sentrale mål på sykdomsbyrde i GBD-prosjektet.

Betegnelse

Norsk (engelsk) – forkortelse

Beskrivelse

Tapte leveår

(Years of Life Lost) – YLL

Gjenstående forventet levetid når dødsfallet skjer. Hentes fra en referansetabell for dødelighet etter de laveste observerte dødelighetsratene globalt, lik for menn og kvinner.

Ikke-dødelig helsetap

(Years Lived with Disability) – YLD

Beregnes ved å multiplisere forekomsten av sykdommer og skader med tilhørende helsetapsvekter.

Helsetapsjusterte leveår

(Disability Adjusted Life Years) – DALY

Summen av tapte leveår og ikke-dødelig helsetap.

Forventet levealder

(Life Expectancy)

Mål på hvor lenge en person kan forvente å leve. Målet er hypotetisk da det forutsetter at personen lever gjennom livet med de aldersspesifikke dødelighetsratene i det kalenderåret beregningen gjøres for.

Helsetapsjustert forventet levealder

(Healthy Life Expectancy) – HALE

Tilsvarende forventet levealder, men justert for befolkningens helsetap i hver aldersgruppe.

Hvordan gjøres sykdomsbyrde-beregninger?

For selve beregningene av sykdomsbyrde, er det relativt uproblematisk å komme fram til en rangering av sykdomsbyrden for de sykdommene som bidrar til den norske befolkningens dødelighet. Data om antall dødsfall som skyldes ulike sykdommer og skader, samt ved hvilken alder dødsfallene skjer, kan hentes fra Dødsårsaksregisteret. Når disse opplysningene legges til grunn, gir beregningene et godt bilde av dødelighetsbyrden i den norske befolkningen. Tilsvarende vil være tilfelle for andre land med gode dødsårsaksregistre.

Beregning av sykdomsbyrde som følge av ikke-dødelige sykdommer er derimot mer utfordrende, fordi ulike sykdommer har ulike karakteristika og ulik alvorlighetsgrad. I tillegg er kunnskaps- og datagrunnlaget for mange av disse tilstandene ofte fragmentert og av varierende kvalitet.

Det er derfor behov for en metode og et system som kan sammenlikne sykdomsbyrde som skyldes til dels svært ulike sykdommer og skader. Et slikt system krever at man må kunne tallfeste hvor alvorlig helsetapet ved de ulike sykdommene og skadene er, og man må kunne veie dødsfall ved forskjellig alder mot det å leve med en lettere eller alvorlig sykdom over kortere eller lengre tid.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man bygger et slikt system. Det internasjonale prosjektet Global Burden of Disease (GBD) ble utviklet som et svar på disse utfordringene.

Eksempler på sykdomsbyrdeberegninger

Noe forenklet kan man si at DALY viser til tapte leveår grunnet død eller helsetap. For eksempel utgjør ti tapte leveår grunnet død en byrde på 10 DALY. Byrden ved tid levd med sykdom anslås også i DALY. Det å leve med sykdom i ett år teller som en brøkdel av det å miste et leveår. Brøken er større jo verre sykdommen er å leve med, og kalles en alvorlighetsvekt (”disability weight (DW)” på engelsk). Beregning av alvorlighetsvekter er beskrevet under.

Sykdomsbyrden i en befolkning beregnes for et kalenderår. Man teller opp antall dødsfall i det aktuelle året og anslår hvor mange leveår som gikk tapt i forbindelse med disse dødsfallene, basert på alder ved dødsfall. Her bruker man en standardisert dødelighetstabell. Videre anslår man hvor mange mennesker som levde dette året med sykdommer av ulike slag. Hvert av disse levde årene multipliseres med en tilhørende alvorlighetsvekt for den aktuelle sykdommen eller skaden.

Nedenfor gis noen eksempler for beregning av sykdomsbyrde i Norge i 2013. Forutsetningene i GBD 2010 innebærer for eksempel at et dødsfall av brystkreft hos en 67-åring ble regnet som like byrdefullt som at 53 personer levde ett år med alvorlig KOLS, eller at 285 personer levde et år med epilepsi som er kontrollert gjennom legemidler.

Eksempel 1:

650 kvinner døde av brystkreft. Gjennomsnittsalder ved død var 67 år. Tapte leveår anslås i GBD 2010 til 20 år per person. Det gir 650 x 20 = 13 000 DALY.

Eksempel 2:

20 000 personer levde med alvorlig KOLS. Alvorlighetsvekten ifølge GBD 2010 er 0.38. Det gir 20 000 x 0,38 = 7 600 DALY.

Eksempel 3:

20 000 personer levde med epilepsi behandlet med legemidler slik at personene ikke fikk anfall. Alvorlighetsvekten ifølge GBD 2010 er 0,07. Det gir 20 000 x 0,07 = 1400 DALY.

Sum for eksempel 1, 2 og 3: Til sammen 22 000 DALY

Beregning av alvorlighetsvekter

Sammenlikninger er en sentral del av sykdomsbyrdeberegningene i GBD. Prosjektet gir et godt grunnlag for dette fordi man benytter de samme definisjonene på dødsårsaker og sykdommer, og de samme analysene for alle land og over tid [1].

Det er behov for et system som kan kvantifisere helsetap på en slik måte at også bidraget fra sykdommer og skader med ikke-dødelige utfall kan måles og sammenliknes. Ulike former for alvorlighetsvekter har vært i bruk i de forskjellige rundene av GBD, og etter en omfattende revisjon ble nye alvorlighetsvekter for 220 helsetilstander utviklet til GBD 2010 [2]. Disse ble igjen revidert til GBD 2013, ved å legge til resultater fra spørreundersøkelser i flere vesteuropeiske land.

For å bestemme alvorlighetsvektene gikk man fram på følgende måte: Det ble utviklet lettfattelige beskrivelser av ulike helsetilstander som var ment å tilsvare visse sykdommer og skader av ulik alvorlighet. Et utvalg fra den generelle befolkningen i ulike verdensdeler fikk så en rekke parvise beskrivelser av personer med disse helsetilstandene, og ble bedt om å angi hvilken av de to personene de mente hadde best helse. Forskerne «oversatte» så helsetilstandene tilbake til de sykdommene og skadene de var ment å representere. Basert på respondentenes svar ble det endelig utviklet alvorlighetsvekter med kvantifisering av helsetap forbundet med sykdommene og skadene på en skala fra 0 (intet helsetap) til 1 (død).

De fleste sykdommer har i siste versjon av GBD alvorlighetsvekter mellom 0,1 og 0,5. Lavest vekt ble gitt til milde former for anemi (jernmangel), hørselstap og infeksjon (alle 0,005). Høyest vekt ble gitt til akutt episode av schizofreni (0,756) [2]. Omregnet til sykdomsbyrde betyr dette at 1,3 år levd med schizofreni tilsvarer ett tapt leveår.

Referanser

  1. Mokdad, AH., Menash, GA., Krish, V., Glenn, SD., Miller-Petrie, MK., Lopez, AD. & Murray, CJL. Global, regional, national, and subnational big data to inform health equity research: perspective from the Global Burden of Disease Study. Ethnicity & Disease, 2019;29(1), 159-72.
  2. GBD 2010 Collaborators. Common values in assessing health outcomes from disease and injury: disability weights measurement study for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet, 2012;380(9859), 2129-43.

 

 

Om denne siden

Faglig gjennomgått oktober 2019