Polio-overvåking i Norge: innsending av prøver ved akutte, slappe lammelser
Artikkel
|Oppdatert
For å sikre at Norge fortsatt er fritt for poliovirus, skal det sendes inn prøver fra avføring og luftveissekret med tilhørende spesialremisse i forbindelse med akutte slappe lammelser (AFP) hos personer under 15 år. Ordningen skal sikre rask påvisning av mulig årsak, og særlig poliovirus hos mulige tilfeller.
Ved alle landets barneavdelinger er det oppnevnt en AFP-kontakt som sørger for at AFP-tilfeller fra aktuell barneavdeling meldes. AFP-tilfellene meldes i form av innsendt spesialremisse. Det skal tas 2 avføringsprøver med minst 24 timers mellomrom innen 14 dager fra start av pareser. For å bedre kunne diagnostisere AFP forårsaket av non-polio enterovirus (særlig enterovirus D68), skal det også tas prøve fra luftveissekret.
Prøvene sendes Folkehelseinstituttet, vedlagt Spesialremisse for avføringsprøver fra barn <15 år med akutte, slappe lammelser (AFP) (oppdatert mars 2024). Prøvene undersøkes for poliovirus og non-poli enterovirus. Alle tilfeller skal følges opp med en klinisk vurdering av eventuelle restpareser etter 2-3 måneder. Bruk da Skjema for Oppfølging av akutte slappe lammelser (AFP) etter 60 dager.
Alle akutte, slappe pareser hos barn under 15 år inngår i AFP-meldeordningen. Herunder blant annet:
- Guillain Barré syndrom.
- Akutt disseminert encefalomyelitt.
- Akutt tverssnittsmyelitt, tverrsnitts lammelse uten traume som åpenbar årsak. Isolert facialisparese skal ikke tas med.
Årlig blir alle tilfeller av akutte slappe lammelser gjennomgått av en ekspertkomite, etterfulgt av rapportering til WHO.
Selv om risikoen for import av poliovirus til Norge er liten, kan import av poliovirus skje ved at uvaksinerte eller ikke immune personer smittes i land som har sirkulerende virus i befolkningen.
Handlingplan for et poliofritt Norge
Tiltakene for å holde Norge fritt for poliovirus er beskrevet i en nasjonal handlingsplan, som også er et ledd i WHOs strategi for å gjøre verden poliofri. I det samme dokumentet er det også beskrevet tiltak ved funn eller utbrudd av poliovirus i Norge.
I tillegg til å sikre tidlig diagnostikk ved mulige tilfeller, skal det tilbys vaksine for å sikre beskyttelse av befolkningen.
Historie: Polio i Europa
Poliomyelitt har vært kjent i mange tusen år, men ble først i forrige århundre epidemisk med det sykdomsbilde vi i dag kjenner som paralytisk poliomyelitt, dvs. utvikling av pareser og muskelatrofier. Første større epidemi var i 1907, og senere kom gjentatte store epidemier i hele Europa og Nord-Amerika fram til 1950-årene.
I Norge ble det første polioutbruddet beskrevet i 1868.
WHO Europaregion ble erklært poliofritt i 2002. I 2010 ble poliovirus reintrodusert til Tadjikistan, og forårsaket et stort utbrudd med til sammen cirka 460 tilfeller, med spredning til Russland og et par andre naboland. Utbruddet kunne finne sted fordi nasjonale vaksinasjonsprogrammer enten var utilstrekkelige eller ikke nådde alle grupper i de berørte landene. Ved hjelp av betydelig internasjonal bistand ble utbruddet stoppet. Siste tilfelle i dette utbruddet ble meldt i juli 2010.
Utrydding av polio i verden
I 1988 ble ”The Global Polio Eradication Initiative” etablert. Dette året ble over 1000 barn i verden lammet av polio hver eneste dag. Siden da har forekomsten av polio sunket radikalt som følge av omfattende vaksinekampanjer.
Målet om utrydding av polio i verden har hatt betydelig fremgang siden «The Global Polio Eradication Initiative» ble opprettet, men er fortsatt ikke nådd på tross av massiv innsats. Det er nå bare Afghanistan, Pakistan og Nigeria som har vilt poliovirus sirkulerende i befolkningen, mens flere land i verden har utbrudd med såkalt vaksinederivert poliovirus.
