Om tvillingforskning
Artikkel
|Oppdatert
Tvillinger er spesielle. Samtidig er tvillinger som alle andre. Kombinasjonene av dette gjør at resultater fra tvillingforskning kan overføres på hele befolkningen.
Tvillinger er spesielle fordi de har ligget i samme livmor, og fordi de som regel har vokst opp i samme familie og hatt mye av det samme oppvekstmiljøet.
Dernest er tvillinger spesielle fordi det finnes to typer tvillinger – eneggede og toeggede. Eneggede tvillinger har identiske gener, mens toeggede i gjennomsnitt deler halvparten av sine gener og dermed har den samme genetiske likheten som andre helsøsken. Det er denne forskjellen som gjør tvillinger spesielt interessante for forskning, fordi den kan brukes til å undersøke om arv eller miljø er viktigst for utvikling av helseproblemer og personlighetstrekk. Studier som inkluderer og sammenlikner mange eneggede og toeggede tvillinger, kan klargjøre hvilken betydning arv og miljø har for egenskaper og sykdommer.
Hva er «tvillingforskning»?
Forskerne innhenter i hovedsak opplysninger fra tvillingene om deres helse og andre forhold, via spørreskjemaundersøkelser. Tidligere var skjemaene på papir, i dag er de aller fleste elektroniske og fylles ut på skjerm. I enkelte studier blir det i tillegg gjennomført individuelle intervjuer og / eller kliniske undersøkelser. Andre ganger kan et utvalg av tvillinger bli bedt om å avgi mer informasjon om et bestemt tema. Tvillingenes data kan også koples til andre helseregistre.
Nye metoder har gjort tvillingstudier enda viktigere enn før, fordi forskerne mer spesifikt enn tidligere kan undersøke akkurat hvilke miljøfaktorer og gener som har betydning.
Selve forskningen gjøres på flere måter, med flere typer spørsmål og mange mulige svar. Her er to eksempler på metoder:
Den klassiske tvillingmodellen
Her er formålet å beregne i hvor stor grad gener og miljøfaktorer har betydning for variasjonen i en tilstand eller et trekk (for eksempel kroppshøyde). Forskerne bruker data fra store grupper av eneggede og toeggede tvillingpar. De tar utgangspunkt i hvor like de eneggede parene i gjennomsnitt er, sammenliknet med de toeggede. Dersom det er mye større likheter mellom tvillingene i eneggede par enn i toeggede, har genene relativt stor betydning.
Den klassiske tvillingmodellen kan utvides til å studere hvorfor trekk eller tilstander ofte opptrer sammen (for eksempel angst og depresjon), og om det er de samme genene eller de samme miljøfaktorene som påvirker utviklingen av begge tilstandene.
Ko-tvilling-kontrollmetoden
Her er formålet oftest å undersøke om en bestemt risikofaktor i miljøet virkelig forårsaker sykdom. Tvillingene sammenliknes med sine ko-tvillinger, det vil si tvillingsøsteren eller -broren i samme par, for å finne ut om de som har samme sykdom, også har hatt samme miljøpåvirkning.
I epidemiologiske studier, som har fokus på sykdomsutbredelse i befolkningen, finner man ofte sammenhenger mellom miljøfaktorer og sykdommer. Men fordi disse kan være tilfeldige, er det vanskelig å vite om disse faktorene virkelig er årsaken. For eksempel viser en rekke studier at personer som drikker noe alkohol, har lavere risiko for å utvikle demens enn de som er avholdende. Men undersøkelser av eneggede tvillinger der den ene har drukket litt alkohol og den andre ikke, har ikke påvist noen tydelige forskjeller i kognitive funksjoner når de blir eldre. Gener og oppvekstmiljø er viktige eksempler på forhold som også kan påvirke helsen og som det er viktig å kontrollere for. Forskjellene mellom en- og toeggede tvillingpar gir gode muligheter for å få innsikt i hva som er reelle årsakssammenhenger og hva som er tilfeldigheter.
Kan vi være sikre på om tvillinger er eneggede eller toeggede?
Siden zygositeten (det vil si om en tvilling er en- eller toegget) er avgjørende i tvillingstudier, er det viktig å fastslå dette innledningsvis. Derfor får tvillinger som deltar i forskning og tvillingregistre, spørsmål om hvor like de er.
De fleste tvillinger har selv en nokså sikker formening om de er en- eller toeggede. Men med nyfødte tvillinger er det ikke alltid så lett. Babyer med forskjellig kjønn er selvsagt toeggede. Ellers må man se om tvillingene har samme morkake. Hvis de med sikkerhet har det, er tvillingene enegget. Men hos enkelte toeggede tvillinger smelter morkaken sammen. Derfor må tilsynelatende «enkle» morkaker analyseres nøye for å sjekke om det opprinnelig var to. Hvis det er to morkaker, er det heller ikke slik at tvillingene nødvendigvis er toeggede. Hos omkring en tredel av eneggede tvillinger deler det befruktede egget seg så tidlig at det utvikles to morkaker.
Når tvillinger blir eldre, kan man oftest vite om tvillingene er en- eller toeggede ut i fra hvor like de er, og hvor ofte andre har problemer med å skille dem fra hverandre. Dette er utgangspunktet for standardiserte spørreskjemaer som er utviklet for å bestemme tvillingtype. Slike skjemaer, som brukes i tvillingforskning over hele verden, kan bestemme zygositeten med omkring 97 % sikkerhet. Men for å være tilnærmet helt sikker, kan det brukes DNA-tester.
Blant tvillinger som har tatt DNA-prøve i forbindelse med våre studier, har de fleste fått bekreftet det de visste fra før. Men enkelte har fått en overraskelse. En liten andel av tvillingene som selv trodde at de var eneggede i spørreskjemaet, viste seg å være toeggede. Men sannsynligheten for å «ta feil» er litt større blant tvillinger som tror de er toeggede, men som viser seg å ha like gener.
Er toeggede tvillinger like viktige for forskningen som eneggede?
Som beskrevet ovenfor, bruker forskerne data fra både eneggede og toeggede tvillinger og fra tvillingpar med både likt og ulikt kjønn. I tvillingstudier er det oftest flere eneggede enn toeggede som stiller opp. Årsaken er ukjent, men kanskje er grunnen at eneggede føler seg mer «spesielle» enn toeggede, eller at det ikke har vært tydelig nok formidlet at de toeggede er like interessante. Men både eneggede og toeggede tvillinger er viktige for forskningen, og det trengs mange par av hver type!
