Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Flere typer virale luftveisinfeksjoner som influensa, covid-19 og RS-virusinfeksjoner forekommer hyppig i vintersesongen.
Luftveisinfeksjoner og smittemåte
De fleste akutte luftveisinfeksjoner er forårsaket av luftveisvirus og går over av seg selv. Eksempler på vanlige luftveisvirus er rhinovirus, influensavirus, RS-virus, adenovirus og koronavirus.
Luftveisvirus smitter når smittestoff overføres fra luftveiene hos en person med infeksjon i luftveiene til en annen person. Dette kan skje ved innånding, direkte avsetning på slimhinnene i munn, nese eller øyne eller gjennom forurensede mellomledd som hender (kontaktsmitte) eller gjenstander (indirekte kontaktsmitte) som bringer smittestoffet til øyne, nese eller munn.
Luftveisvirus kan i enkelte tilfeller føre til alvorlig sykdom, spesielt blant eldre, små barn og personer med underliggende sykdommer eller redusert immunforsvar. Mange pasienter og beboere i helsetjenesten er ekstra sårbare og har økt risiko for mer alvorlig sykdomsforløp. Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19 og influensa, og denne risikoen øker eksponentielt med økende alder. Når smittespredningen øker i samfunnet, øker også risikoen for smittespredning til sykehus og sykehjem.
Forebyggende tiltak
Informasjon til pasienter og pårørende
Helsetjenesten bør ha rutiner som sikrer at pasienter og besøkende er informert om at de må ta ekstra hensyn dersom de har mistanke om akutt luftveisinfeksjon, eksempelvis på venterom og i andre fellesområder.
Vaksinasjon
Vaksinasjon er et viktig tiltak for å forebygge smitte og redusere konsekvensene av sykdom. Les om vaksinasjon mot influensa og covid-19 her:
- Influensavaksine til beboere i sykehjem
- Influensavaksine til risikogrupper
- Koronavaksine - håndbok for helsepersonell
Risikovurdert pasientplassering
Risikoen for smitte mellom pasienter/beboere reduseres med økende avstand. For å redusere denne risikoen, bør helsetjenesten ha klare rutiner for å vurdere smitterisiko for hver enkelt pasient/beboer ved ankomst og fortløpende under oppholdet/kontakten. Risikovurderingen bør inkludere vurdering om det er faktorer hos pasienten/beboeren som øker risikoen for å smitte andre og om pasienten/beboeren selv har en økt risiko for å bli smittet av andre.
Beboere/pasienter med symptomer på luftveisinfeksjon bør plasseres i god avstand til andre, fortrinnsvis på enerom, i henhold til lokale rutiner og risikovurdering. Om pasient/beboer med luftveissymptomer må oppholde seg i fellesarealer, bør det vurderes om pasient/beboer bør benytte munnbind (om mulig) for å redusere risikoen for å smitte andre.
Årvåkenhet for symptomer og testing
Iverksettelse av tiltak for å hindre spredning av infeksjoner i luftveiene er særlig viktig i helsetjenesten. Ansatte bør være ekstra årvåkne for symptomer på luftveisinfeksjoner hos pasienter/beboere i vintersesongen, også atypiske symptomer. Ansatte bør følge de generelle rådene ved nyoppståtte luftveissymptomer.
Testing
Pasienter/beboere med nyoppståtte symptomer bør testes for luftveisagens som sirkulerer i samfunnet. Viruspåvisning kan gjøres i prøvemateriale fra nese og svelg, og ved de fleste laboratorier inngår mange av de vanligste luftveisvirusene i analysepakker (multiplex-PCR). Antigen hurtigtester som påviser SARS-CoV-2 alene eller sammen med influensavirus og RS-virus i en og samme test innen få minutter kan også være et nyttig alternativ i visse tilfeller:
- Rask identifisering av smittede individer kan understøtte tidlig oppstart med antiviral behandling hos individer med høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom. Antiviral behandling må oftest gis innen 48 timer etter symptomdebut for best effekt. Positiv antigentest som fører til behandling bør verifiseres med PCR, men behandling bør startes uten å vente på endelig laboratoriesvar.
- Rask isolering av smittede for å begrense utbrudd.
- Rask påvisning av agens ved mistanke om utbrudd
- Rask påvisning av agens hos asymptomatiske individer ved utbrudd som ikke er under kontroll slik at ytterligere smittespredning kan forhindres
- Legemiddelbehandling av covid-19 - Helsedirektoratet
- Bruk av legemidler til behandling og forebygging av influensa - FHI
Vær oppmerksom på at en negativ hurtigtest ikke utelukker muligheten for infeksjon, Ved sterk klinisk mistanke kan det være nyttig å teste på nytt på et senere tidspunkt. Ved større utbrudd bør det sendes enkelte pasientprøver til analyse ved medisinsk mikrobiologisk laboratorium.
Isolering av pasienter/beboere med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende luftveisdiagnoser
Ved mistenkt eller kjent smitte med isoleringstrengende luftveisvirus som influensa, covid-19 eller RSV, bør pasienten/beboeren isoleres/oppholde seg på enerom. Isoleringsregimene omtales nærmere i Isoleringsveilederen og i de aktuelle sykdomskapitlene i Smittevernhåndboka.
Viktige momenter for isolering ved luftveisinfeksjoner:
- Pasienten/beboere bør isoleres/oppholde seg på enerom til symptomene er avtagende.
- Varighet av isolering er i henhold til lokale rutiner
- Se også råd knyttet til aktuelle agens i Smittevernhåndboka.
- Personer med covid-19, influensa eller RSV er mest smittsomme 1-2 dager før og de første dagene etter symptomstart. Ved mild sykdom er smittsomheten etter dag 4 (hvor dag 0 er tidspunkt for symptomstart) vanligvis liten for alle tre virus.
- Pasienter/beboere med alvorlig sykdom og/eller nedsatt immunforsvar, nyfødte og multimorbide eldre kan skille ut virus lengre enn andre. I slike tilfeller bør det gjøres en individuell vurdering av behov for forlenget isolasjon.
Bruk av personlig beskyttelsesutstyr
Råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner er sammenfallende med rådene beskrevet i den nasjonale veilederen for basale smittevernrutiner og Isoleringsveilederen. Personlig beskyttelsesutstyr benyttes i situasjoner hvor ansatte i helsetjenesten har økt risiko for å komme i kontakt med smittestoff, enten via kroppsvæsker eller forurensede gjenstander/væsker. I tråd med basale smittevernrutiner bør helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten vurdere behovet for personlig beskyttelsesutstyr i enhver pasientsituasjon. Ved kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende luftveisdiagnoser benyttes beskyttelsesutstyr i henhold til anbefalingene i Isoleringsveilederen, Smittevernhåndboka og lokale prosedyrer. Ledelsen ved helseinstitusjonene bør sørge for at hensiktsmessig personlig beskyttelsesutstyr er tilgjengelig til enhver tid, og sørge for at personalet har fått opplæring i riktig bruk av dette.
Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved aerosolgenererende prosedyrer, se råd Aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene.
|
|
Ansatte i helsetjenesten |
Pasienter /beboere |
|
Pasienter/beboere med forkjølelse og lette luftveissymptomer |
Vurdere munnbind og øyebeskyttelse ved opphold <2 m.*
Frakk og hansker ved behov i henhold til basale smittevernrutiner .
|
Fortrinnsvis opphold på enerom/ avstand til andre.
Munnbind ved opphold i fellesareal, om helsetilstanden tillater det. |
|
Pasienter/beboere med mistenkt eller bekreftet smitte med isoleringstrengende luftveisvirus |
Munnbind og øyebeskyttelse <2 m. Ved langvarig kontakt og/eller kontakt med pasienter med uttalte symptomer bør åndedrettsvern vurderes. * Frakk og hansker i henhold til isoleringsregime for gjeldende agens.
|
Isolat/isoleringsrom
Munnbind ved transport gjennom fellesarealer om helsetilstanden tillater det. |
|
Ansatte med luftveissymptomer |
Ansatte bør holde seg hjemme fra arbeid når de er syke. Ved milde/moderate akutte luftveissymptomer eller restsymptomer, og god almenntilstand, kan helsepersonell gå på arbeid. De bør da benytte munnbind ved pasientnært arbeid og i andre situasjoner der man ikke kan holde avstand til andre (følg lokale retningslinjer). |
|
|
Ved utbrudd ved enheten |
Ved utbrudd bør lokale rutiner følges. Vurder bruk av munnbind og øyebeskyttelse for alle ansatte til utbruddet er under kontroll. |
|
|
Besøkende |
Besøkende bør oppfordres til å holde seg hjemme ved sykdom. I de tilfeller hvor besøkende har luftveissymptomer, men besøk likevel vurderes nødvendig, bør det oppfordres til at besøkende benytter munnbind. |
|
|
Høy forekomst av isoleringstrengende diagnoser som influensa og covid-19 i nærmiljøet |
I en situasjon med svært høy smitterisiko i samfunnet bør bruk av munnbind og øyebeskyttelse vurderes for ansatte i helsetjenesten, og bruk av munnbind vurderes for besøkende og for pasienter i fellesområder/poliklinisk. Mer om bruk av personlig beskyttelsesutstyr, se Veileder for basale smittevernrutiner, Personlig beskyttelsesutstyr. |
|
*Vurdere behov ut fra pasientens symptombilde, type- og lengde på aktivitet
Ved pandemiens start ble det antatt at SARS-CoV-2 primært smittet via det som tradisjonelt er betegnet som dråpesmitte, via større dråper over korte avstander. Munnbind og øyebeskyttelse ble derfor anbefalt som beskyttelse. Ny kunnskap viser at covid-19 ofte smitter ved inhalasjon av små dråper som munnbind tradisjonelt er antatt å gi mindre beskyttelse mot. Erfaringene fra praksis tyder likevel på at dette er tiltak som gir helsepersonell god beskyttelse mot smitte med SARS-CoV-2.
Smitterisikoen ved luftveisinfeksjoner øker med økt kontakttid og uttalte luftveissymptomer. Helsepersonell bør derfor vurdere bruk av åndedrettsvern ved langvarig kontakt når pasienten har uttalte symptomer og ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene. Andre faktorer som bør vurderes i valg av personlig beskyttelsesutstyr er helsepersonellets vaksinasjonsstatus og eventuelle risikofaktorer for alvorlig sykdom . Både munnbind (type IIR) og åndedrettsvern bør være tilgjengelig for helsepersonell som skal ha kontakt med pasienter med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende luftveissykdommer.
Beredskap
For helseinstitusjoner som omfattes av Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten skal det foreligge oppdaterte infeksjonskontrollprogram. Virksomheter i helsetjenesten som ikke omfattes av denne forskriften, skal ha oppdaterte smittevernrutiner i henhold til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Ledelsen skal sørge for at ansatte kjenner til basale smittevernrutiner, inkludert bruk av personlig beskyttelsesutstyr i kontakt med personer med mistenkt luftveisinfeksjoner og pasientplassering.
Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd i helseinstitusjonenes infeksjonskontrollprogram. Rutiner for utbruddshåndtering skal også være en del av gjeldende lokalt og regionalt planverk for beredskap.
Ledelsen må sikre at det foreligger oppdaterte planer for ev. håndtering av høyt sykefravær blant ansatte, økning av antall innlagte og økning av konsultasjoner for pasienter med alvorlig sykdom. Det må også foreligger planer om hvordan beredskap knyttet til eventuelle behov for testing av ulike typer agens både for pasienter/beboere og ansatte skal gjennomføres. Ledelsen bør ha planer for hvordan sikre tilgang på personlig beskyttelsesutstyr for ansatte, og plassering av pasienter/beboere i en beredskapssituasjon. Beredskapsplanverk bør gjøres kjent og være tilgjengelig for de ansatte.
Tiltak ved utbrudd
Følg lokale prosedyrer for utbruddshåndtering i helseinstitusjonen som beskrevet i det lokale infeksjonskontrollprogrammet. Utbrudd i helsetjenesten skal varsles på mistanke til Vesuv, varsle utbrudd gjennom Vesuv-CIM.
Ved mistanke om utbrudd bør man også vurdere følgende tiltak: Tiltak ved utbrudd.